Av Julia Loge
Publisert 25. april 2018 kl. 12:32
– Nå gikk du akkurat glipp av et medlem som kom innom med en boks is, for han var så glad for at vi anbefaler å stemme nei, sier NTL-lederen ved UiO, Ellen Dalen.
Innen 15. mai skal fagforeningsmedlemmer i offentlig sektor ta stilling til om de ønsker den nye avtalen om offentlig pensjon. Nå har NTL ved UiO bestemt seg for å be medlemmene sine takke nei, i strid med hva NTL sentralt og LO anbefaler.
– Den viktigste grunnen er at vi ønsker en solidarisk pensjonsordning som ivaretar alle, også de som må gå av tidlig, sier Dalen.
NTL viser til LO Stats eksempler. De viser at en saksbehandler som er født i 1990, som begynte å jobbe i staten som 27-åring og tjener 540.000 kroner når hun går av ved 67 år, får 312.200 i pensjon. Det er knapt 58 prosent av sluttlønnen, mot dagens 66 prosent, skriver de i en uttalelse.
– De unge får altså et veldig mye lavere pensjonsnivå enn dagens pensjonister selv om de jobber i 40 år, understreker fagforeningen.
Dermed mener Dalen at den forslaget til en ny avtale er dårligere også for det store flertallet av arbeidstakere, ikke bare de som jobber i tunge, manuelle yrker.
Ellen Dalen i NTL ved UiO mener velferdsordninger må være solidariske og utjevnende, og at forslaget til ny pensjonsavtale ikke er det. Foto: Julia Loge
Premisset i den nye pensjonsavtalen er at folk selv kan velge hvor lenge de kan stå i arbeid og at man dermed vil premiere de som kan jobbe til de er over 67 år, mens de som må gå tidligere får en dårligere ordning.
– Dette gjelder også de vitenskapelig ansatte, ikke bare en liten gruppe såkalte slitere, sier Dalen.
Dalen forteller at selv om mange av hennes medlemmer har et godt utgangspunkt for å jobbe lenge, så er det mange som likevel ikke orker det.
Ifølge tall NTL har fått fra UiO jobber halvparten av UiOs ansatte til de blir 67, mens de andre går av tidligere. De vitenskapelig ansatte pensjonerer seg i snitt når de er 69 år.
Selv om flere lever lenger, er ikke Dalen like sikker på at like mange kan stå lenger i jobb, fordi produksjonspresset øker, i form av mer arbeidskrevende undervisning og større forventninger om publisering.
– Det skaper et press slik at folk kommer til å være minst like slitne i framtiden som de er nå, sier hun.
Hvis mange nok deltar og stemmer nei, slik at forslaget ikke går gjennom, er det levealdersjusteringen som ble innført i offentlig tjenestepensjon i 2009 som blir stående.
– NTL UiO mener ikke at dette er en god og varig løsning. Vi må utøve press for å få til en ny forhandling frem mot en ny og bedre pensjonsordning for alle offentlige ansatte. Det gjør vi best nå ved å stemme nei, skriver NTL ved UiO.
– Dette er vår måte å stille oss bak våre forhandlere og øke presset for å gi dem mer makt, sier Dalen.
