Fast eller midlertidig forsker: Over 40.000 kroner i lønnsforskjell

Av Liv Rønnaug Lilleåsen og Julia Loge

Publisert 13. mars 2018

– Enda en stein til byrden for de midlertidige, sier Iddeng i Forskerforbundet. Han mener de midlertidige ender opp som lønnstapere.

Den årlige lønnsstatistikken fra Forskerforbundet er nå klar, tallene som viser utviklingen av lønna til medlemmer ansatt i statlig, kommunal og privat sektor i løpet av 2017.

MIDLERTIDIG: Arkeolog og forsker Jan Magne ved UiT – Norges arktiske universitet, mener lønnsvilkårene for midlertidig ansatte må bli bedre. Foto: Charlotte Damm/UiT

Samlet sett tjener de som er fast ansatt mer enn de midlertidig ansatte. Dette gjelder elleve stillinger i statlig sektor, som for eksempel høgskolelektor, forsker, førsteamanuensis, seniorrådgiver, overingeniør eller professor (se oversikten lenger ned i artikkelen).

En av stillingene i akademia med flest midlertidige ansatte, er forskere med stillingskode 1109.

Her er lønnsforskjellen mellom fast og midlertidig ansatt på over 40.000 kroner.

  • Se tabell nedenfor 

Jan Magne Gjerde ved UiT har vært midlertidig ansatt i 20 år. Forskeren ble nylig tildelt Hjernekraftprisen 2017, som belønner god formidling av forskningens betydning for samfunnet.

Han mener lønnsvilkårene for de midlertidig ansatte i akademia må bli bedre.

– Dilemmaet oppstår jo når man får et jobbtilbud. Da er gleden så stor at man fort glemmer viktige forhandlingskort, som for eksempel lønn og hva man kan kreve, for man er jo helt avhengig av å ha en jobb. Dette har jeg nå lært meg, med ulike midlertidige stillinger siden 1998. Så nå er jeg veldig fornøyd, sier Gjerde, som sier han i dag ligger på opp mot snittlønna for en fast ansatt forsker.

– Enda en stein til byrden

Tallene er klare, mener spesialrådgiver i Forskerforbundet, Jon Wikene Iddeng, som har sammenstilt lønnsstatistikken. Han viser til at stillingskoden 1109 forutsetter doktorgrad, og at de faste og midlertidige har tilsvarende kompetanse og omtrent samme snittalder – mellom 40-45 år.

RISIKOTILLEGG: Spesialrådgiver i Forskerforbundet, Jon Wikene Iddeng mener midlertidige bør få god lønn som kompensasjon for høy usikkerhet i jobbhverdagen.

– Så det som åpenbart skiller dem er lønn og ansettelsesforhold, og dermed viser dette at midlertidig ansatte forskere har dårligere lønnsutvikling enn de faste. Det er enda en stein til byrden for de midlertidige, som må leve med i en ustabil jobbhverdag.

Erik Andreas Hanson sitter i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen, og representerer de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Han er ikke overrasket over lønnsforskjellene mellom midlertidig og fast ansatte.

– Vi har et system som favoriserer de rotløse – de fleksible. Så har vi den andre gruppen av midlertidige som er mer sårbare og i etableringsfasen. Disse har en ustabil hverdag og mange har stått i midlertidige stillinger i flere år. Uansett om man er frivillig er ufrivillig midlertidig ansatt, så er lønnsforskjellene mellom faste og midlertidige et problem som må løses.

33-åringen er postdoktor ved Matematisk institutt i Bergen og har vært midlertidig ansatt i flere år.

– Redusere midlertidighet eller gi risikotillegg

Forskerforbundet har lenge tatt opp ulike problemstillinger knyttet til midlertidige ansettelser, og mener nasjonale myndigheter og virksomhetene må ta ansvar.

Iddeng ønsker et risikotillegg for de midlertidige.

– Midlertidige bør få god lønn som kompensasjon for høy usikkerhet. Isteden ender de som lønnstapere. Det er altfor mange forskere i midlertidige stillinger ved statlige universiteter og høyskoler. Langt flere burde vært fast ansatt, og de som likevel må finne seg i en usikker arbeidssituasjon, burde bli tilbudt ekstra god lønn.

  • Les også: