Av Julia Loge
Publisert 13. februar 2018 kl. 07:00
Ingrid Lossius Falkum er forsker ved Universitetet i Oslo (UiO). Der har hun vært de siste seks årene, men det betyr ikke at hun er fast ansatt der. Hun er én av de nesten 500 som har midlertidige stillinger i ulike former for forskning og undervisning. Til sammen utgjør de 25 prosent av alle i vitenskapelige stillinger ved UiO. Det er én av fire.
– Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, og heller fokusere på jobben her og nå og se hvor det bringer hen, sier hun til Forskerforum.
På landsbasis utgjør de midlertidig ansatte 18,4 prosent av dem som jobber med forskning og undervisning på de statlige universitetene og høyskolene, viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.
Det er spesielt de som har Falkums stillingstittel, «forsker», som er midlertidig ansatt. På landsbasis gjelder det 70 prosent av dem. Ved UiO er 83 prosent av de forskerne som har gjort sånn som Falkum, som har fått direkte ekstern finansiering, midlertidig ansatt.
Får ikke undervise
For Falkums del har det ikke bydd på de store konsekvensene i privatlivet at hun ikke har en fast stilling; banken har gitt boliglån og universitetet har innvilget forlengelse av prosjektet hennes mens hun hadde foreldrepermisjon.
Men på arbeidsplassen merker Falkum klare konsekvenser. Det aller viktigste for Falkum er at det er praksis på UiO for at midlertidig ansatte forskere og postdoktorer med toårige kontrakter, ikke får undervise og veilede.
– Gjør man ting som faller inn under den ordinære virksomheten, så kan man ha krav på fast ansettelse, og det prøver man å unngå, forteller hun
I tillegg nevner hun at utlysninger av interne midler, karrierefremmende tiltak og de strategiske prosessene på instituttet ofte er forbeholdt de i faste stillinger.
– Det er mulig å forstå hvorfor det er sånn, men det er synd at ikke de ressursene som er der blir brukt optimalt, sier Falkum.
Én av tre jobber midlertidig
– Vi vil først se om formålet med endringene av loven blir oppfylt, før vi vurderer andre endringer, sier Iselin Nybø.
Ved universitetene utmerker UiO og UiB seg i negativ retning med en midlertidighet på over 25 prosent og en stigende tendens. Universitetet i Agder og OsloMet utmerker seg i positiv retning ved en andel på litt over 10 prosent.
– Det er bra at tallene viser at midlertidigheten ikke går opp, men vi er ikke fornøyd. Vi har tro på at det vil komme raskere endringer med den nye loven for statens ansatte, som inneholder flere bestemmelser som skal få ned den høye bruken av midlertidig ansatte i akademia, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Forskerforum.
Totalt, hvis man ser på alle ansatte i de statlige institusjonene, og dermed inkluderer doktorgradsstipendiater og postdoktorer, så er én av tre (33,5 prosent) midlertidig ansatt. Da er ikke timelærere og andre på korte engasjementer inkludert.
Blant de tekniske og administrativt ansatte er det 13,1 prosent som er midlertidig ansatt, viser tallene Forskerforum har hentet ut.
Lavere i privat sektor
De private høyskolene ligger mye nærmere det nasjonale snittet. I hele den norske arbeidsstyrken er 8,7 prosent midlertidig ansatt, ifølge tall fra SSB. I private høyskoler er det 9,7 prosent som har midlertidige kontrakter.
– De foreløpige tallene viser at både den totale midlertidigheten og midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger, er blitt redusert med rundt et halvt prosentpoeng fra 2016 til 2017, sier Nybø.
Hun regner da hele sektoren, inkludert de private skolene. Der er det blitt færre midlertidige ansatte, slik at tallene for sektoren som helhet er redusert med et halvt prosentpoeng, til 17 prosent, ifølge Kunnskapsdepartementets tall, som ikke er endelige.
Se hele oversikten her:UiO skal sette inn tiltak
– Jeg tror det er mange steder instituttledelsen gjerne skulle brukt de midlertidig ansatte til undervisning og veiledning, så jeg tror det er stor frustrasjon også i andre enden.
Falkum representerer de midlertidige, vitenskapelige ansatte i universitetsstyret, og hun forteller at rektor Svein Stølen og rektoratet nylig har satt i gang et arbeid for å redusere andelen som er midlertidig ansatt. Det ønsker hun velkommen.
– Alle som har sett på dette, skjønner at det er en kompleks problemstilling. Det er jo ikke slik at alle i midlertidige stillinger skal ansettes fast, men sånn som det er nå, er andelen for høy, sier Falkum.
Falkum påpeker også at det ikke bare er å «trylle» fram flere stillinger. Et forslag som har vært oppe, er å ansette forskere fast, selv om de har ekstern finansiering, og så må de være forberedt på å jobbe med andre prosjekter hvis deres egne ikke får videre støtte.
– Det er viktig å endre litt holdninger også, midlertidig ansatte er en stor ressurs, ikke et problem.
Kan «diskvalifisere» seg
Det er ekstra viktig å ta tak i den store andelen midlertidige og deres muligheter til å undervise og veilede nå, mener Falkum. Det er fordi universitetene er i gang med å utrede meritteringsordninger for undervisning, og Kunnskapsdepartementet skal endre forskriften som regulerer ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger, nettopp for å ta inn undervisningskompetanse.
– På sikt kan en midlertidig stilling ved UiO diskvalifisere fra å søke fast stilling samme sted, frykter Falkum.
– Men det er også en grunn til at man blir, UiO er et fantastisk sted å være, understreker Falkum.
