Av Julia Loge
Publisert 15. oktober 2019 kl. 09:46
For å få flere som står i jobb, til å ta etter- og videreutdanning, trengs mer fleksible undervisningstilbud som er lettere å kombinere med full jobb. Det fastslår Markussen-utvalget i en utredning om livslang læring. Utvalget foreslår kortere kurs og mer undervisning på kvelder og i helger.
Ruth Jensen, som har drevet med videreutdanning for skoleverket siden 2006, mener slike kurs må ta nøye hensyn til både underviserne og studentene.
–Studentene er slitne etter full jobb, så det krever mer å holde energien oppe. Det er absolutt mulig få til spennende og interessante økter, men når du planlegger, må du tenke på at studentene har hatt fulle arbeidsdager. Da må du bruke mer varierte arbeidsmåter, sier Jensen.
I dag er Jensen førsteamanuensis ved Universitetet i Oslos (UiO) utdanningsvitenskapelige fakultet. Studentene hennes på den erfaringsbaserte masteren i utdanningsledelse har firetimers-samlinger som kan vare helt til klokken 20 på kvelden, eller fem timer på lørdager. Det er intense økter, både for Jensen og studentene hennes.
– Det er mer slitsomt, så jeg ville jo foretrukket å undervise på dagtid, sier Jensen.
I gjennomsnitt jobber Jensen fire kvelder i måneden og av og til lørdager, men hun har stor påvirkning på hvilke dager det er. Hvis samlingene kommer tett opp til hverandre, kjenner hun også at det tar på. Som vitenskapelig ansatt får hun ikke kvelds- eller helgetillegg.
– I praksis kan du selvsagt komme seinere på jobb. Du må ikke komme klokken åtte om morgenen og bli til klokken åtte på kvelden, men det blir fort lange dager. Jeg prøver av og til å gjøre noe annet på formiddagen for ikke å bli for sliten, særlig hvis jeg må tidlig på jobb neste dag.
Jensen har også jobbet på rektorutdanningen, der undervisningen er på dagtid, og studentene får fri fra jobben til å delta. Hun mener at man så langt mulig må legge undervisningen innenfor ordinær arbeidstid, også for studentenes skyld.
Utredningen om livslang læring har vært ute på høring, og nå er det opp til regjeringen å formulere en lovproposisjon til Stortinget. Men selv om loven ikke er kommet ennå, har regjeringen allerede tatt flere grep for å få flere til søke etter- og videreutdanning, blant annet i statsbudsjettet som ble lagt fram denne uken. Blant annet vil regjeringen gi studielån til de som studerer under halv tid og gi et tilleggslån til voksne studenter.
Forskerforbundet har etterlyst detaljer om hvordan mer etter- og videreutdanning vil påvirke arbeidshverdagen til dem som skal tilby undervisningen. Når partene i arbeidslivet setter seg sammen for å utvikle fleksible utdanninger, har Ruth Jensen fire tips.
I timeregnskapet til Jensen og andre vitenskapelige ansatte er det satt av hvor mange timer de har til undervisning og forberedelser, for eksempel slik at én time undervisning gir fire timer totalt for å ta med tid til for- og etterarbeid. Tidligere hadde lørdagsundervisning en høyere faktor per time, som en form for helgetillegg.
