Publisert 20. desember 2022 kl. 13:15
Regjeringen har innført en strømstøtteordning som skal hjelpe husholdninger med å håndtere ekstraordinære strømpriser. Private bedrifter som sliter, kan på sin side søke på regjeringens strømstøtteordning for næringslivet.
Og i forrige uke kunngjorde regjeringen at de gir 5, 5 millioner kroner i engangsstøtte til folkehøgskoler som ikke har fått strømstøtte gjennom andre ordninger.
– Regjeringen har innført en rekke tiltak for å hjelpe både privatpersoner og virksomheter i trangere tider. De høye strømprisene er utfordrende for mange, også folkehøgskolene, uttalte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
Men universiteter og høyskoler må fortsatt klare strømregningen selv. NMBU-rektor Curt Rice har gjennom hele høsten advart mot konsekvensene av de høye strømprisene. Universitetet hadde opprinnelig budsjettert med strømutgifter på 35 millioner kroner i år, nå ligger de an til å betale 110 millioner kroner.
– Det er meget store kostnader. Vi er nødt til å spare inn mye, sier Rice til Forskerforum.
NMBU er ikke alene om å slite med strømregningen. Universitetet i Bergen regner med utgifter på 170 millioner kroner i 2022, mot 89 millioner kroner i fjor, ifølge Khrono. Også Universitetet i Sørøst-Norge anslår at energikostnadene kan komme på mellom 50 og 100 millioner kroner i år, mot 25 millioner kroner i normalår, ifølge universitetets nettsider.
Forskerforum har forsøkt å få klarhet i hvorfor folkehøgskoler får strømstøtte og ikke universiteter og høyskoler.
Dette svarer Kunnskapsdepartementet:
«Universiteter og høyskoler har ansvar for å prioritere innenfor den bevilgningen de får. I likhet med resten av Norge må institusjonene tilpasse energiforbruket sitt og budsjettene sine til en ny økonomisk virkelighet. Universitetene og høyskolene kan ikke vente seg noen kompensasjon for økte strømutgifter. Det kan heller ikke andre aktører i offentlig sektor. Det ekstraordinære engangstilskuddet til folkehøgskolene er en del av folkehøgskolerammen for inneværende år».
Departementet forklarer at engangstilskuddet til folkehøgskolene «er midler som uansett har vært avsatt til folkehøgskolene i statsbudsjettet for inneværende år og at pengene sånn sett ikke er nye».
– Jeg skjønner at de må si det, for dette er dyrt. Men å si at det bare er å prioritere, er en voldsom forenkling av vår budsjettsituasjon, kommenterer Rice.
– Vi får penger hvert år som regjeringen forventer at vi skal bruke i løpet av det aktuelle året. Plutselig får jeg en regning på 70 millioner kroner, som ikke var planlagt. Det er et problem, og jeg forutsetter at regjeringen forstår det. Hvis ikke driver de med en de facto nedbygging av høyere utdanning i Norge, fortsetter han.
Rice, som omtaler seg som en «stor fan av folkehøgskolesystemet», er likevel glad på folkehøgskolenes vegne.
– Jeg vil at de skal overleve krisen, og det er bra at de har fått støtte, sier han og fortsetter:
– Men på det prinsipielle nivået så tar jeg det som en anerkjennelse fra regjeringen om at det er nødvendig å bistå offentlige institusjoner med sine energikostnader. Jeg venter spent på hvordan de har tenkt å hjelpe oss, sier Rice.
Ventetiden kan bli lang. Når Forskerforum spør Kunnskapsdepartementet om hva som gjør folkehøgskolene mer trengende enn universiteter og høyskoler, gjentar departementet at: «Alle offentlige aktører, også universiteter og høgskoler, må prioritere innenfor den bevilgningen de får og at de ikke kan forvente seg kompensasjon for økte strømutgifter».
– Det betyr at vi må prioritere å betale strømregningen framfor forskning og høyere utdanning. Det er en ansvarsfraskrivelse, sier Rice.
I likhet med folkehøgskoler tjener private, høyere utdanningsinstitusjoner penger på studenter som betaler for studieplassen. Men for private Høyskolen Kristiania er ikke strømutgiftene høye nok til at de kan nyte godt av strømstøtteordningen for næringslivet. Strømutgiftene må nemlig være minst tre prosent sammenlignet med omsetningen i første halvår av 2022.
Det betyr imidlertid ikke at høyskolen ikke merker de høye prisene, ifølge eiendoms- og innkjøpsdirektør Rune Laberg.
– Strømutgiftene tynger veldig, kostnadene er betydelige, sier Laberg, som frykter at strømkostnadene for 2022 blir dobbelt så mye som det opprinnelige strømbudsjettet på 22 millioner kroner.
Hittil har den private høyskolen iverksatt tiltak som å senke temperaturen i bygg og å slå av strømkrevende anlegg tidligere på dagen.
– Institusjoner som oss er arealkrevende, og det krever mye energi. Etter korona har vi hatt et ønske om å få studentene tilbake til skolen, både på dag og kveld. Det er viktig at vi klarer å holde lokalene åpne og tilgjengelige. Nå blir dette utfordret av strømkostnadene, sier Laberg.
Laberg mener alle utdanningsinstitusjoner burde få hjelp til å betale strømregningen, både folkehøgskoler og private og offentlige universiteter og høyskoler.
– Det er like arealkrevende. Vi bruker penger på strøm, som kunnet kommet studentene til gode på andre måter, sier Laberg.
NMBU har så langt håndtert strømutgiftene med å slanke vedlikeholdsbudsjettet. Universitetet har blant annet kuttet 45 millioner kroner som skulle gå til oppussing av bygninger. I tillegg har universitetet redusert antall stipendiatstillinger, som Forskerforum tidligere har skrevet om. Grepene gjør at universitetet skal komme seg gjennom et år til, sier Curt Rice.
– Men hvis regjeringen ikke investerer i det grønne skiftet og setter oss i stand til å renovere bygninger slik at vi kan gjøre dem mer energieffektive, blir dette et problem i lang tid. Da klarer vi oss ikke uten nedbemanning.
– Hvor sannsynlig er det?
– Det er ikke sannsynlig i 2023, men vi må se hvordan strømprisen er om et år, sier Rice.
Les også:
