Forsker får sparken etter høyesterettsdom

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 29. januar 2014

Den midlertidig ansatte farmasiforskeren ved Universitetet i Tromsø må fratre sin stilling. Stillingsvernet for midlertidig ansatte er likevel ikke svekket, mener Forskerforbundets advokat.

forsker-f-r-sparken-etter-h-yesterettsdom


– Det har vært en krevende sak for alle parter, ikke minst for forskeren som er direkte berørt, sier advokat Mariann Helen Olsen.

forsker-f-r-sparken-etter-h-yesterettsdom


Universitetet i Tromsø har fått medhold i at stillingen var bortfalt.

Fakta
  • Avtaleverket består av en sentral avtale (kalt A1) med sosiale bestemmelser, forhandlet fram mellom hovedsammenslutningene og Spekter, samt en lokal del (B) som inneholder all lønn og arbeidstid.
  • Enkelte forbund, som Norsk sykepleierforbund, har i tillegg en A2-avtale med sentrale minstelønnssatser, vakttillegg osv.
  • Forskerforbundet forhandler utelukkende om B-delen.
  • Denne våren skal ny A- og B-del forhandles under hovedtariffoppgjøret.

Forskerforbundet som har ført saken for sitt medlem Olayiwola Adedotun Adekoya, tapte ankesaken mot staten ved Universitetet i Tromsø, ifølge dom datert 29. januar, 2014. Høyesterett har dermed besluttet at Adekoya, som har vært midlertidig ansatt i en årrekke, ikke får beholde sin stilling som forsker ved universitetet.

­– Det har vært en krevende sak for alle parter, ikke minst for forskeren som er direkte berørt, sier Adekoyas advokat i Forskerforbundet, Mariann Helen Olsen.

Ønsket prinsipiell avklaring

Adekoya, som tok doktorgraden i farmakologi ved UiT, har vært sammenhengende ansatt ved universitetet siden 2001, men aldri i en fast stilling. Han har jobbet som førsteamanuensis og postdoktor. På grunn av det langvarige ansettelsesforholdet, som har vart over fire år har forskeren opparbeidet sterkt stillingsvern etter reglene i tjenestemannsloven. På bakgrunn av det mente Forskerforbundet at han ikke kunne sies opp da han fikk beskjed om at ansettelsesforholdet ikke ville bli forlenget i 2011.

Forskerforbundet har hevdet at forskeren skulle få fortsette fordi det var opprettet nye stillinger innen farmasøytisk forskning ved universitetet. UiT har på sin side hevdet at det likevel var adgang til å avslutte arbeidsforholdet fordi innretningen på forskerstillingene var såpass ulik at Adekoya ikke lenger var kvalifisert.

Forskerforbundet vant først saken i tingretten, men tapte så ankesaken i lagmannsretten. Forskerforbundet anket saken til Høyesterett for å få en prinsipiell avklaring. Stillingsvernet til midlertidig ansatte forskere er en sentral kampsak for fagforeningen som representerer over 18 000 forskere og ansatte i kunnskapssektoren.

– Prinsipielt medhold

Selv om Adekoya, som til nå har stått i stillingen frem til en endelig rettslig avklaring, må fratre sin stilling, er de prinsipielle sider ved saken ivaretatt, mener advokat Mariann Helen Olsen.

– Jeg tolker dommen som at Forskerforbundet har fått medhold i de prinsipielle synspunktene vi ønsket en avklaring på. Fra vår side var formålet med anken å klargjøre lagmannsrettens dom i forhold til stillingsvernet til forskere som har opparbeidet seg sterkt stillingsvern etter fireårsregelen.  Dette syns jeg Høyesteretts dom gir svar på, sier Olsen.

I dommen legger Høyesterett vekt på at stillingsvernet til midlertidig ansatte skal ivaretas. Midlertidig ansatte gis stillingsvern som fast ansatte ved mer enn fire års sammenhengende tjeneste, understreker dommen. «En slik regel kan nok i visse situasjoner skape problemer for arbeidsgiver, ikke minst våre universiteter. Men hensynet til arbeidsgiver kan ikke slå igjennom overfor den lovgivervilje som har kommet til uttrykk i forarbeidene til tjenestemannslovene 1977 og 1983 og arbeidsmiljøloven,» konkluderer Høyesterett.

Høyesterett: – Tjenestemenn skal ha bedre vern

Dette var et viktig punkt i både Forskerforbundet og statens argumentasjon.

– Dommen uttaler klart at staten ikke får medhold i sin primærargumentasjon knyttet til spørsmålet om stillingsvern, sier Olsen.

«Dersom statens prinsipale syn legges til grunn, blir konsekvensen at vernet for blant annet vikarer blir dårligere etter tjenestemannsloven enn etter arbeidsmiljøloven. (…) Jeg kan ikke finne holdepunkter for at et slikt dårligere vern for tjenestemenn enn for andre arbeidstakere har vært tilsiktet. Tanken synes snarere å ha vært at tjenestemenn i alminnelighet skulle ha bedre vern,» lyder det i dommen.

Videre konkluderer dommen at vikaren «ikke uten videre kan sies opp ved vikarperiodens utløp – oppsigelse er betinget av inndragning av den stillingen som vedkommende vikarierer i eller bortfall av de arbeidsoppgaver som vikaren utførte».

Arbeidet var falt bort

Til tross for at den prinsipielle avklaringen støtter Forskerforbundets syn, konkluderer Høyesterett med at det i denne saken var universitetets rett å si opp forskeren. UiT har ment at stillingen hans var bortfalt på grunn av endret forskningsprofil, og at han ikke var kvalifisert for to nyopprettede stillinger innen farmasøytisk forskning. Høyesterett støtter dette synet og mener dermed at stillingen har falt bort, og at et slikt arbeidsbortfall er gyldig oppsigelsesgrunn.

«Instituttet hadde [da forskningsprofilen ble endret] ikke behov for fortsatt forskning innen det området som Adekoya hadde forsket på, og etter min mening skjedde det en så kvalifisert endring i stillingsinnhold at Adekoyas arbeid må anses falt bort. På denne bakgrunn kan jeg heller ikke se at oppsigelsen var usaklig,» konkluderer høyesterettsdommen.

Stor betydning

Saken har hatt potensielt viktig betydning for mange vitenskapelig ansatte. Universitets- og høyskolesektoren har en svært høy andel midlertidig ansatte. Ved universitetene er 20,4 prosent av de vitenskapelig ansatte midlertidig ansatt. Ved de statlige høyskolene er andelen 18, 3 prosent. Generelt i norsk arbeidsliv er 9,2 prosent av de ansatte på midlertidige kontrakter.

­– Det er helt klart at dette var en sak av stor betydning, for hvis ikke hadde den ikke kommet inn til Høyesterett. Dommen konkluderer også med at den har reist prinsipielle spørsmål, sier advokat Mariann Helen Olsen.

­– Hva har dette å si for de mange midlertidig ansatte forskerne i Norge?

– Dommen stadfester Forskerforbundets oppfatning om at tjenestemannslovens paragraf 10 gir midlertidig ansatte stillingsvern som fast ansatte ved mer enn fire års sammenhengende tjeneste. Det betyr at det er samme vilkår for å si opp midlertidig ansatte tjenestemenn etter fire år som for fast ansatte med mer enn to års tjeneste.