Debatt
I et innlegg i Forskerforum 3. februar skriver leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, at jeg har uttalt meg på samme måte som stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp) har gjort om forskning, og som ble belyst i en artikkel i Forskerforum 3. januar.
«Disse politiske angrepene på forskning kan ikke få stå ubesvart», skriver Lind, og legger til at det er «skivebom når Forskerforum roter Helgheims anklager om politisert forskning sammen med legitim kritikk av forskningssystemene».
Jeg skal la Forskerforum og Helgheim svare for seg. For eget vedkommende vil jeg bare si at også Lind dessverre roter. Jeg har ikke kommet med noe «politisk angrep på forskning». Samtidig er det nokså naivt å tro, slik Lind synes å gjøre, at ikke også forskere kan ha en politisk agenda.
Forskning kan være god eller dårlig, noe Civita nylig tok opp i et Civitanotat og på et godt besøkt frokostmøte. De av mine uttalelser som Lind refererer til i innlegget sitt, har imidlertid ingenting med selve forskningen å gjøre.
Det jeg har sagt, er at forskeres holdninger, verdier og meninger kan påvirke hvilke spørsmål som stilles, hvordan de vurderer funn og fakta, og hvordan de velger å delta i den offentlige debatten. Og det er noe annet. Selvsagt er det også eksempler på at politiske holdninger påvirker selve forskningen, men heller ikke det er galt, hvis det er tilstrekkelig klargjort.
Det er hverken uredelig eller problematisk å ha et politisk ståsted, holdninger og verdier. Det er dessuten fullt ut forenelig med å gjennomføre fremragende forskning. Det uredelige ville være å hevde at man er totalt upåvirket av egne holdninger og verdier.
Det finnes mye forskning, og hele forskningsfelt, som har et ideologisk preg. Det kan for eksempel komme til uttrykk ved at noen typer spørsmål blir svært godt belyst, mens andre problemstillinger forblir ustudert. Å påpeke og være klar over dette er selvsagt både legitimt og viktig.
2-300x200.jpg)
