Publisert 7. juni 2022 kl. 15:22
Fredag kom nyheten om at regjeringen foreslår å gi Forskningsrådet en midlertidig mulighet til å flytte penger på tvers av poster i budsjettene sine fram til 2024. Hvis regjeringen får gehør for dette i Stortinget, vil det gi mer økonomisk fleksibilitet. Departementet understreker samtidig at dette ikke betyr at den vanskelige økonomiske situasjonen er over.
Ifølge pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet kan dermed Forskningsrådet gjennomføre høstens planlagte tildelinger, inkludert til grunnleggende, fremragende forskning (Fripro).
Men departementet skriver også at Fripro-tildelinger for i år vil bli utbetalt, men ikke før i 2023. I tillegg blir det ingen nye tildelinger med tilhørende utbetalinger på nye prosjekter i 2023.
Det betyr at de som får innvilget søknader i år, vil få penger, men at utbetalingene blir skjøvet på. Neste år blir det ingen nye Fripro-tildelinger.
Forskningsrådets midlertidige styre vedtok følende anbefaling på et møte 1. juni:
«Dersom styrets anbefaling i brev til KD av 1. juni om forlengelse av fullmakter følges, vil styret anbefale at tildelingene i juni og september, inkludert FRIPRO, gjennomføres som planlagt, men eventuelt med justerte rammer. Første utbetaling bør imidlertid skyves til sent i 2022 og 2023. Styret ber styreleder formidle dette til KD.»
I tillegg anbefaler styret at fullmakten til å flytte penger på tvers av budsjettposter gis for en lengre periode. Styret har ikke skrevet noe om Fripro-tildelinger for 2023.
I et brev til Kunnskapsdepartementet anbefaler også Forskningsrådets styre å videreføre RES-EU, ordningen som gjør det mulig for forskningsinstitutter å delta i EU-prosjekter.
Som Forskerforum tidligere har skrevet om har norske myndigheter over flere år oppfordret til økt deltagelse i EUs forskningssamarbeid. Men ettersom forskningsinstituttene mottar lav grunnbevilgning fra staten, og derfor ikke har råd til å dekke egenandelen ved å delta i EU-prosjekter, har Forskningsrådet tatt på seg denne kostnaden.
Norske prosjektdeltagere har så langt hentet inn 181, 2 millioner euro (nesten 1, 8 milliarder kroner) i EUs forskningsprogram Horisont Europa, noen som er langt over målsettingen. 37 prosent av disse midlene står forskningsinstituttene for.
I praksis betyr dette at jo mer EU-prosjekter forskningsinstituttene vinner, jo mer må Forskningsrådet ut med.
Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Norges største forskningsinstitutt Sintef, har tidligere uttalt til Forskerforum at hun ikke har noen tro på at forskningsinstituttene kan delta i EU-forskning hvis ordningen med RES-EU ikke opprettholdes. Sintef har de siste årene mottatt aller mest forskningsmidler fra EU.
Men hvis Forskningsrådets styre får det som de vil, videreføres altså RES-EU.
I et brev til Kunnskapsdepartementet viser styreleder Kristin Halvorsen til at RES-EU har vært viktig for å bygge opp forskningsmiljøer, men at ordningen nå er underfinansiert, og at det er usikkerhet blant instituttene om de kan motta RES-EU for nye prosjekter framover.
«Uten RES-EU kan institutter måtte si i fra seg og/eller slutte å sende EU-søknader fordi de ikke har råd til å vinne dem. Det vil redusere norsk deltakelse i EU-prosjekter betydelig. Styret mener derfor det bør gis et tydelig politisk signal om at RES-EU-ordningen skal videreføres og at man kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Styret kan arbeide videre med forslag til hvordan dette kan løses» står det i brevet.
Kunnskapsdepartementet meldte fredag at det fortsatt er utfordringer knyttet til finansieringen av RES-EU. Det samme gjelder tildelinger til sentre for fremragende forskning og forskningsinfrastruktur.
Konsulentfirmaet KPMG er også i gang med å gjennomgå budsjett- og økonomisituasjonen i Forskningsrådet.
I en foreløpig vurdering, skisserer KPMG tre overordnede virkemidler som kan benyttes for å håndtere den økonomiske situasjonen:
I tillegg støtter KPMG at det gis fullmakt til å videreføre dagens praksis med mulighet til å midlertidig disponere midler på tvers av kapitler og poster.
