Han melder seg ut av Forskerforbundet hvis Unio bytter tariffpartner
Annonse
Annonse

Han melder seg ut av Forskerforbundet hvis Unio bytter tariffpartner

Av Julia Loge

Publisert 25. april 2022

Etter 15 år i Forskerforbundet mener Ingar M. Gundersen at Unio svikter de midlertidige om de går i samarbeid med Akademikerne.

– J­eg har vært innom tanken allerede. Dette blir dråpen som gjør det lettere for meg å bestemme meg, sier Ingar Mørkestøl Gundersen. Han er stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo, og har vært medlem i Forskerforbundet i mange år, som student og midlertidig ansatt arkeolog.

Etter nesten et år med sonderinger og forhandlinger meldte Unio stat på onsdag, da lønnsoppgjøret i staten startet, at i år vil de heller søke et samarbeid med Akademikerne enn med LO og YS. Det betyr at de lokale forhandlingene på hver enkelt arbeidsplass blir viktigere.

Annonse

Gundersen frykter at en slik ordning vil gå ut over de midlertidig ansatte.

– Hvordan vi forholder oss til lønnsutviklingen for de lavtlønnede i akademia er en hjertesak for meg, så hvordan Forskerforbundet stiller seg til det er avgjørende, sier Gundersen.

Med lavtlønnede sikter han blant annet til stipendiater. Han har selv opplevd å gå ned i lønn da han sa opp en fast stilling ved Kulturhistorisk museum for å bli stipendiat ved det samme museet.

­Mener midlertidige har kommet i bakgrunnen

– Jeg føler at Forskerforbundet har beveget seg mer og mer vekk fra slik det var da jeg meldt inn. Da var det mer fokus på midlertidige og på å løfte de mindre privilegerte i akademia, gjennom både lønn og ansettelsesforhold, sier Gundersen.

Gundersen har tidligere vært leder for Forskerforbundets fagpolitiske gruppe for midlertidig ansatte arkeologer, som blant annet fikk gjennomslag for faste stillinger for feltarkeologer ved Kulturhistorisk museum.

– Det er perspektiver jeg føler har kommet mer i bakgrunnen de siste årene, selv om det er innimellom er saker der det kommer opp, sier Gundersen.

Et hovedskille mellom Akademikernes avtale og avtalen med LO, YS og Unio har handlet om hva som skal fordeles sentralt og lokalt. Akademikerne vil at når partene nasjonalt har blitt enige om hvor mange prosent lønnsøkning det skal forhandles om, så skal det være opp til fagforeningene og arbeidsgivere lokalt å bestemme om de vil gi generelle tillegg til alle, prioritere noen grupper eller bruke alle pengene til å heve enkeltpersoner. I ekstremtilfeller blir det mulig å gå flere år uten at lønnen justeres.

Gundersens frykt er at det skal gå ut over midlertidig ansatte, fordi de kan være redde for å bli oppfattet som klagende om de stiller krav, og midlertidig ansatte rekker ikke å bygge de samme båndene til verken tillitsvalgte eller ledere.

­– Hvis Forskerforbundet blir som de var før, et forbund for professorsjiktet og de mest privilegerte i akademia, da er det ikke lenger et forbund jeg ønsker å være med i og eventuelt jobbe for, sier Gundersen.

­– Går aldri av moten

– Vi vil aldri svikte de midlertidige. Forskerforbundets jobb for dem er så viktig, utbryter Forskerforbundets nestleder Kristian Mollestad. ­

– Selv om vi har jobbet for dem lenge, så går det aldri av moten.

Han understreker at Forskerforbundets og Unios lønnspolitikk ligger fast, også ved inngåelse av en ny hovedtariffavtale. Etter at de sentrale forhandlingene er gjennomført vil det fortsatt være kollektive forhandlinger, men den vil skje lokalt. Det vil si at det er de tillitsvalgte og arbeidsgiver ved den enkelte virksomhet som forhandler om lønnsøkning, både generelle tillegg, tillegg til enkeltgrupper og individuelle tillegg.

– Alle Forskerforbundets medlemsgrupper vil fortsatt bli godt ivaretatt, sier Mollestad.

Ikke klart ennå

Selv om Unio åpnet oppgjøret med å si at de søker seg mot Akademikerne, er det ikke gitt at det blir utfallet. Først må partene komme fram til en avtale, og det er fortsatt mulig at Unio finner ut at de oppnår målene sine best med LO og YS.

Deretter skal avtalen til uravstemning blant Unio stats medlemmer, som i all hovedsak er Forskerforbundet og Politiets fellesforbund. Da vil medlemmene ha mulighet til å stemme nei hvis de mener avtalen ikke er god nok. Ved uravstemningen i 2020 var det nesten 34 prosent oppslutning, og over 80 prosent stemte for forhandlingsløsningen.

­– Jeg håper at Forskerforbundet og Unio faller ned på bedre tanker, da er det ikke like aktuelt for meg å bryte med Forskerforbundet, sier Gundersen.

  • Les også: