Av Lorenz Khazaleh, sosialantropolog, for tiden tysklærer i Tyskland
Publisert 14. mars 2023 kl. 10:47
Da verdens rikeste mann kjøpte opp Twitter i fjor høst og satte seg inn som den eneveldige hersker, flyttet mange akademikere til det ikke-kommersielle alternativet Mastodon. Universiteter, museer og offentlige institusjoner i mange land fulgte etter.
Jeg, som i de siste årene har mistet interessen for sosiale medier, ble grepet av en lyst til å bli sosial på nettet igjen. Har vi nå kanskje en sjanse til å få tilbake kontrollen over nettet?
På Mastodon er det nemlig ingen algoritmer som bestemmer over det vi ser. Ingen overvåker hvilke lenker vi klikker på, og hva vi søker etter. Her er det hverken reklame eller betalte innlegg. Mastodon er dessuten del av Allheimen («fediverse» på engelsk), et univers av åpne sosiale medier som kan snakke med hverandre. Med en konto på Mastodon kan jeg kommunisere med brukere fra alle de andre mediene der. Disse mediene, som Instagram-alternativet Pixelfed og Facebook-alternativet Friendica, er også blitt mer og mer populære. Tyske Universität Greifswald bruker allerede PeerTube istedenfor YouTube for å legge ut videoer. Ser vi her, etter innføringen av åpen-tilgang-modellen, det neste skrittet i demokratiseringen av akademia?
Jeg bestemte meg for å teste Friendica fordi det ser mer vennlig ut enn Mastodon. For å opprette en konto i Allheimen kan man registrere seg på en av de mange serverne («instanser») som blir drevet av frivillige. Eller man installerer tjenesten selv. For å lære mest mulig bestemte jeg meg for det sistnevnte.
Begynnelsen er krevende. Det er ikke lett å finne folk man kan følge.
Det finnes ennå ikke en søkemotor for hele Allheimen, men heldigvis noen tematiske instanser: Fediscience er rettet mot forskere, på zirk.us er det mange samfunnsvitere. Lister har dukket opp over akademikere på Mastodon. På listen over antropologer oppdaget jeg det første antropologiske tidsskriftet i Allheimen – Suomen antropologi, utgitt av Den finske antropologiske foreningen. De publiserer allerede med åpen tilgang fordi de ser kunnskap som allemannseie. Derfor var det logisk for dem å være til stede på Mastodon, skriver redaktørene Tuomas Tammisto og Heikki Wilenius i den siste utgaven.
Jeg la også til Forskerforum selv om bladet ikke har en konto der. En fordel med Friendica er at man kan legge til nettsider som kontakt. Hver ny sak i Forskerforum dukker nå opp i nyhetsstrømmen min. Så praktisk!
Noe av det mest interessante er at brukerne er opptatt av å skape en annen kultur. Alle sier det er hyggeligere i Allheimen og at samtalene er mer givende der enn på Twitter.
En grunn er at Twitter-algoritmene favoriserer saker som polariserer. I Allheimen forventes det derimot at man legger inn en triggeradvarsel når man skriver om kontroversielle temaer. På Mastodon er det få akademikere som skryter av å være keynotespeaker på en konferanse. Selvpromotering, som er vanlig på Facebook og Twitter, anses som skitten. Og når man legger ut et bilde, bør man ikke glemme en bildebeskrivelse slik at også blinde brukere får «se» bildet. Slik er det på instansene jeg kjenner. Men hver instans kan ha sine egne (skrevne og uskrevne) regler om akseptabel oppførsel.
Er Allheimen nettets framtid? Potensialet er der. I begynnelsen av Twitter-migrasjonen i fjor høst var tonen i mange artikler skeptisk. Utviklingen viser at Allheimen er kommet for å bli. Mens jeg skriver dette, diskuteres det på Mastodon om Universitet i Oslo bør ha sin egen instans. Jeg kommer i hvert fall til å forbli her i Allheimen.
