Publisert 24. april 2019 kl. 13:10
Onsdag kom nyheten om at rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Larsen foreslår store endringer ved Nord universitet. Hun vil legge ned studiestedene i Nesna og Sandnessjøen, mens aktiviteten ved studiestedene i Namsos og Vesterålen/Stokmarknes blir kraftig redusert. Det er universitetets styre som skal avgjøre saken.
Marit Arnstad (Sp) i Stortingets utdannings- og forskningskomité har lite til overs for forslaget.
– Det er hodeløs sentralisering. Det kommer ikke til å løse et eneste problem for Nord universitet å sentralisere studiesteder på den måten, sier Arnstad, som er partiets parlamentariske leder og representerer Nord-Trøndelag.
Universitetet har hatt kniven på strupen den siste tiden. De har fått skarp kritikk av Kunnskapsdepartementet blant annet for at det ikke forskes nok. Organet Nokut har satt i gang tilsyn som i verste fall kan føre til at de mister universitetsstatusen sin.
Studiestedet i Namsos tilbyr i dag sykepleier, farmasi- og vernepleierutdanninger. Det foreslås strippet ned til et utdanningssted for nettstudier, hvis søkergrunnlaget er til stede.
– Jeg reagerer særlig på at Namsos strippes ned på den måten. Det er et godt studiested som har et veldig godt samarbeid med arbeidslivet og næringslivet regionalt, ikke minst med sykehuset. Det er bare helt uforståelig at man skal være nødt til å ødelegge det studiestedet på den måten. Jeg begriper det rett og slett ikke, tordner Arnstad.
– Det er et universitet som i større grad er avhengig av samarbeid i regionen rundt seg. Dette vil ødelegge alle muligheter til å få et godt forhold til regionen, sier hun.
Nord universitet har i dag ni studiesteder, fra Stjørdal i sør til Vesterålen i nord. Universitetet ble etablert i 2016 da Universitetet i Nordland slo seg sammen med høyskolene i Nesna og Nord-Trøndelag.
Ifølge forslaget skal universitetet ned til to campuser og tre studiesteder i 2022. Det skal satses «robuste miljøer» og faglig konsentrasjon ved campusene i Bodø og Levanger. Disse er de eneste som skal kalles campuser.
Lærerutdanningen på Nesna feiret 100 år i fjor. Nå kan det altså bli kroken på døren.
– Universitetet burde sagt tydeligere fra til departementet om at de bør få en rimelig omstillingstid. De skal bli et fullverdig universitet på to-tre år når andre har fått bruke tiår på å bygge seg opp, sier Arnstad.
Det var daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som i 2015 presset en rekke høyskoler og universiteter til å slå seg sammen. Samtidig understreket regjeringen at fusjonene ikke ville innebære færre studiesteder.
Les mer: 2015: – Det vil ikke bli færre studiesteder. 2019: – Mente ikke for all framtid
– Regjeringen har i denne saken vært den rene Pontius Pilatus. De har toet sine hender og hele tiden sagt at fusjonene ikke vil føre til noen endringer for studiestedene. Og når det skjer noe, nekter de å ta ansvar for noe som helst, sier Arnstad.
Hun fortsetter:
– Det er studietilbud som er veldig viktige for regionene som nå legges ned. Jeg skjønner ikke at de våger å gjøre noe sånt. Og det kommer ikke til å løse noen ting. Nord har ikke hatt for mange studiesteder.
Hun forteller at hun allerede varslet at hun vil stille statsråd Iselin Nybø (V) spørsmål om saken (interpellasjon) i Stortinget 7. mai.
– Og jeg vil utfordre styret til å ikke gå med på denne meningsløse innstillingen. Og hvis Senterpartiet kommer i regjering om to år, kommer det til å bli omkamp om denne saken.
