Hver tredje forsker er innvandrer

Av Julia Loge
Publisert 6. mars 2023 kl. 17:21

I 2021 jobbet det 12.750 innvandrere i norsk akademia, altså 32 prosent av forskere og faglig personale i, viser nye tall fra SSB. Aller flest er de innenfor naturvitenskap og teknologi, der nesten halvparten (49 prosent) har innvandringsbakgrunn. Innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og medisin og helsefag, hadde omtrent hver fjerde forsker innvandringsbakgrunn.

Nesten 80 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere. De kommer til Norge med høyere utdanning fra utlandet, typisk en master- eller doktorgrad. Mange går inn i midlertidige stillinger som postdoktor eller stipendiat, der innvandrere utgjorde henholdsvis 71 og 43 prosent av personalet i 2021, ifølge SSB.

Av de nesten 40.000 som jobber med forskning, er rundt 270 personer var norskfødte med innvandrerforeldre (0,7 prosent). Det vil si at de er underrepresentert blant forskerne, for både blant befolkningen og blant sysselsatte (15–74 år) utgjorde denne gruppen omtrent 1,5 prosent, og 4,4 prosent blant studentene.

Men nesten halvparten av de norskfødte forskerne med innvandrerforeldre var stipendiater i 2021. Det er en høy andel sammenlignet med innvandrere og befolkningen ellers. Mange av disse vil sannsynligvis gå videre til andre stillinger i akademia etter avlagt doktorgrad, skriver SSB.

– En høyere andel norskfødte med innvandrerforeldre, både i befolkningen og særlig blant studentene, gir grunn til å tro at denne gruppen vil utgjøre en større del av forskerpopulasjonen på sikt, sier Erik Fjærli, seksjonssjef for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling.

Over halvparten i denne gruppen har bakgrunn fra Asia, til forskjell fra de internasjonale forskerne, der 60 prosent kommer fra Europa.

• Les også:

– Å studere filosofi var ikke noe jeg ble oppfordret til. Tvert om ble jeg flere ganger bedt om å endre karrierevei.