Hvorfor har noen professorer høyere lønn enn andre?

Av Thor-Erik Sandberg Hanssen og Finn Jørgensen, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Publisert 21. mai 2019

Professorlønnene ved Nord universitet varierer mye. Men ansiennitet og kjønn ser ikke ut til å påvirke lønningene, skriver Thor-Erik Sandberg Hanssen og Finn Jørgensen.

I disse lønnsforhandlingstider er mange opptatt av egen og andres lønn. Dette gjelder også ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Det er derfor spennende å studere Forskerforbundet sin lønnsstatistikk som blant annet viser at gjennomsnittslønnen til professorer er høyest ved Norges Handelshøyskole (893 000 kr) og lavest ved Norges musikkhøgskole (746 000 kr). Statistikken synliggjør godt lønnsforskjellene mellom institusjonene i sektoren, men forklarer i liten grad individuelle lønnsforskjeller
innad i en institusjon; hvorfor har noen professorer høyere lønn enn andre?

Stort sprik i professorlønn

For å besvare spørsmålet har vi hentet ut lønnsstatistikk for de 148 professorene ved Nord universitet (NU). Her har vi også inkludert de 64 professorene i bistilling. Deres lønn er omregnet til fulltidsstilling. I 2018 var gjennomsnittlig årslønn for professorene ved NU 806 000, med et spenn fra 619 000 kr til 1 080 000 kr. Årslønnen til den best betalte professoren ved NU er dermed ca. 75 prosent høyere enn årslønnen til den dårligst betalte. Når i tillegg standardavviket til professorenes årslønn er på 92 000 kr, ser vi at det er forholdsvis store lønnsforskjeller blant professorene ved NU.

Vi begynner med å se på variasjonen i årslønn mellom fakultetene. Gjennomsnittlig årslønn og standardavvik til professorene ved det enkelte fakultetet er presentert i tabell 1. Der ser vi at gjennomsnittlig årslønn ved Fakultet for biovitenskap er nesten 90 000 kr høyere enn ved Fakultet for lærerutdanning. Når det gjelder lønnsforskjeller innad på det enkelte fakultet, ser vi at standardavviket (verdienes gjennomsnittlige avstand fra gjennomsnittet, red.anm.) er på 122 000 kr på Handelshøgskolen og 56 000 kr ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Det er således forholdsvis store lønnsforskjeller både mellom fakultetene og innad på det enkelte fakultetet.

Tabell 1: Gjennomsnittlig årslønn og standardavvik for professorer ved de enkelte fakultetene ved Nord universitet i 2018.

FakultetAnt. professorerÅrslønnStandardavvik
Fakultet for biovitenskap og akvakultur12857 000103 847
Handelshøgskolen37835 000122 000
Fakultet for samfunnsvitenskap35814 00056 000
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap17787 00073 000
Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag47770 00077 000

Den store spredningen i lønn innad på det enkelte fakultetet gjør det interessant å undersøke hvordan andre faktorer, utover fakultetstilhørighet, påvirker professorenes årslønn. Vi har derfor gjort en regresjonsanalyse for å forklare variasjon i årslønn. Resultatene er presenterte i tabell 2.

Tabell 2: Resultater av regresjonsanalysen (Avhengig variabel: Årslønn 2018)

  Koeffisient Signifikansnivå
Konstant 695 574 0,000
Personlige karakteristikker    
   Ansiennitet (antall år ved NU) 847 0,285
   Fulltidsansatt (1 = ja, 0 = nei) 68 326 0,000
   Kjønn (1 = mann, 0 = kvinne) 10 666 0,543
Forskning    
   Antall publiseringer i Scopus 1 622 0,001
   Antall siteringer i Scopus -38 0,001
Fakulteta    
   HHN (1 = ansatt ved HHN, 0 = ikke ansatt ved HHN) 73 481 0,019
   FBA (1 = ansatt ved FBA, 0 = ikke ansatt ved FBA) 77 750 0,053
   FLU (1 = ansatt ved FLU, 0 = ikke ansatt ved FLU) -4 383 0,890
   FSV (1 = ansatt ved FSV, 0 = ikke ansatt ved FSV) 42 607 0,163
R2 = 0,353, F – verdi: 6,54, N = 117    

a Fakultet for sykepleie og helsevitenskap er «base-value». HHN = Handelshøgskolen, FBA = Fakultet for biovitenskap og akvakultur, FLU = Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, FSV = Fakultet for samfunnsvitenskap.

Kjønn og ansiennitet slår lite ut

Det fokuseres i den generelle lønnsdebatten ofte på kjønnsforskjeller, men ut fra våre data kan det ikke påvises at kjønn har noen signifikant innvirkning på årslønnen for professorer ved NU. Videre kunne man også forvente at antall års ansiennitet ved NU påvirker professorenes årslønn, men heller ikke denne mulige forklaringsfaktoren har noen statistisk signifikant innvirkning på deres årslønn. Derimot viser det seg at fulltidsansatte professorer ved NU har en årslønn som er nesten 70 000 kr høyere enn årslønnen til deltidsansatte professorer. Dette funnet er ikke urimelig all den tid fulltidsansatte professorer i større grad bidrar til fagmiljøets utvikling enn de som er deltidsansatte. Medlemmer av sistnevnte gruppe er ofte kun til stede på campus når de skal forelese.

Forskningsproduksjon teller

Professorenes forskningsmeritter er også noe man bør kunne forvente påvirker lønnen. Den største databasen for fagfellevurdert litteratur er Scopus, og det viser seg å være en positiv og statistisk signifikant sammenheng mellom årslønn og forskningsproduksjon. Utfra estimeringsresultatene kan det vises at forventet årslønn for en professor med 25 registreringer i Scopus er om lag 32 000 kr høyere enn for en professor med 5 registreringer i Scopus. Dette innebærer at produktive professorer kan forvente å ha en betraktelig høyere livslønn enn mindre produktive professorer. Noe overraskende finner vi at antall siteringer i Scopus har en negativ virkning på professorenes årslønn. Mulige årsaker til dette kan være at NU verdsetter kvantitet høyere enn kvalitet, at siteringspraksisen varierer mye mellom ulike fagområder, og at modellen har utelatte forklaringsfaktorer. Vi har for eksempel ingen forklaringsfaktor for undervisningsinnsats. Hvis slik innsats vektlegges høyt ved lønnsfastsettelsen samtidig med at de som yter høy undervisningsinnsats, publiserer artikler som er lite siterte, kan en få slike utslag.

Konkurranse med privat sektor

Til slutt kan det nevnes at professorer ved Handelshøgskolen (HHN) og Fakultet for bio­vitenskap og akvakultur (FBA) har en årslønn som, når det korrigeres for de øvrige forklaringsvariablene, er signifikant høyere enn årslønnen til professorer ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Forventet årslønn for professorene ved HHN og FBA er i overkant av 70 000 kr høyere enn for professorene ved FSH. Dette kan skyldes at professorer ved HHN og FBA i større grad enn professorer ved de andre fakultetene har flere alternative karrieremuligheter i privat sektor, der lønnsnivået generelt ligger høyere enn i offentlig sektor.

Trynetillegg og andre faktorer

Vår enkle modell, hvor vi har brukt ganske lett tilgjengelige mulige forklaringsfaktorer for lønn, forklarer omlag 35 prosent av variasjonene i professorenes årslønn ved NU. Det betyr at en rekke andre faktorer også er med på å bestemme deres lønn. For det første kan det nevnes at vi kun har sett på publiseringer i Scopus. Andre publiseringer og prosjektarbeid kan også påvirke lønn. Det samme gjelder administrative oppgaver og ikke minst undervisningsinnsats. Vi har heller ikke tatt hensyn til fagforeningstilhørighet. Dessuten vil selvfølgelig det uobserverbare «trynetillegget» alltid være til stede ved lønnsfastsettelser til yrkesgrupper hvis samlede jobbinnsats er vanskelig å kvantifisere. Til tross for disse innvendingene mener vi at resultatene presentert her gir et verdifullt innblikk i lønnsfastsettelsen for professorer. At ansiennitet og kjønn ikke påvirker lønnen ved NU, vil nok mange tolke som om NU har et «moderne» lønnssystem.

  • Les også: