Av Agnetha Thormodsdatter
Publisert 12. november 2024 kl. 11:55
En kort introduksjon til jernalderen (500 f.Kr. til ca. 750 e.Kr.) er del av en serie fra Cappelen Damm Akademisk. Boka gir en innføring i perioden og i arkeologi som forskningsfelt. Gjennom en tematisk framfor en kronologisk tilnærming kommer bredden i jernalderforskninga tydelig fram. Temaene hektes på historiker Fernand Braudels rammeverk for studier av kulturelle strukturer og kulturelle endringer, på lange, mellomlange og korte bølgelengder.
Da Ingrid Ystgaard, førsteamanuensis i arkeologi ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU, fikk spørsmålet om å skrive en kort introduksjon til jernalderen, mente hun det var umulig. Perioden strekker seg over mer enn tusen år, og kildetilfanget er begrensa og mangelfullt. Noe i henne må likevel ha ment at det var mulig, for hun svarte ja. Det er jeg glad for.
Temainndelinga synliggjør hvor fruktbar den tverrfaglige tilnærminga til jernalderen er. Grepet er ikke kun noe Ystgaard bruker, men en del av utviklinga arkeologisk forskning har. «Ved de tidligste utgravingene av graver var man mest opptatt av selve grava og gjenstandene som kunne finnes der. De få gangene det blir gitt tillatelse til å grave ut en grav fra jernalder i dag, retter man som regel oppmerksomheten mot å forstå mer av hvordan grava er bygd opp, hva den kan fortelle om begravelsesritualet og hvordan grava kan ha vært et hellig sted som kan ha vært i bruk til flere begravelser og andre ritualer over lang tid.» Her ser vi hvor viktig fagdisipliner som religionshistorie og sosialantropologi kan være for å utvide forståelsen av funn og kilder.
Ingrid Ystgaard
En kort introduksjon til jernalderen i Norge
Cappelen Damm Akademisk
284 sider
Forfatteren holder oversikt over mange fagdisipliner. Hun skriver med stor selvfølgelighet om versemål og kunsthistorie og henviser til litterære kilder. Gjennomgående kryssreferanser binder de ulike delene sammen, og kunnskapen om jernalderen utvides. For eksempel skriver hun i begynnelsen av boka om inhumasjonsgraver, altså skikken med å grave ned hele lik med utstyr. Seinere kommer hun tilbake til inhumasjonsgravene under temaet «Håndverk, kunst og kunnskap». Da hektes gravskikker på draktskikker. Dermed kan forskerne si noe om alt fra maktstrukturer til håndverksteknikker.
Samtidig som arkeologiens utvikling blir synlig gjennom tverrfaglig tilnærming og ny teknologi, er Ystgaard tydelig på hvilke begrensninger forskninga har. Den kritiske tilnærminga gir en form for drøfting dette stoffet krever, noe som styrker bokas etos og har en pedagogisk virkning.
Boka er retta mot studenter og et allment publikum. Studentene skal oppdras til kritisk tenkning, og må kanskje minnes på det opplagte: «Folk som levde i jernalderen, hadde ingen idé om at de levde i jernalderen.» Bortsett fra irriterende anglisismer som denne er bokas pedagogiske oppbygning gagnlig for alle lesere. Det at hvert kapittel starter med en begrepsavklaring og en kort oppsummering og avsluttes med å peke mot neste kapittel, gir boka en særlig rytme til å fordøye og lære.
Ystgaards oppdrag var ikke umulig. Hun har elegant vist vei gjennom jernalderen i Norge, på en tverrfaglig, undrende og drøftende måte. Boka gir ikke uttømmende svar, men åpner for videre forskning og utforskning. Akkurat sånn kan en kort introduksjon til et historisk tema være.
Les også:
