Kronikk | Stipendiater
Publisert 06. november 2025 kl. 10:43
Under Nasjonal forskningskonferanse i medisinsk og helsefaglig pedagogikk forrige uke løftet jeg frem både mulighetene og utfordringene med KI, spesielt med tanke på ph.d.-stipendiatene.
Å ta en doktorgrad er et maratonløp – ikke et sprintløp. De 36 månedene du har er tettpakket med forskningsrelaterte oppgaver, men også mange administrative gjøremål. Mange ph.d.-kandidater jobber derfor langt utover normal arbeidstid i flere år under stress og press, samtidig som de ofte har begrenset administrativ støtte. Deler av arbeidsdagene deres går med til administrasjonsrelaterte oppgaver som e-postskriving, rapportering, referatskriving, søknader, DFØ og FS-plikter, reiseregninger og digital plattformadministrasjon – alt mens selve forskningsarbeidet skal presses inn mellom møter og feltarbeid (og for noen også undervisning og annet pliktarbeid).
Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fullførte bare 15 prosent av kandidatene i perioden 2010–2016 innenfor avtalt tid. I 2024 fullførte 64 prosent innen 6 år og det er mange årsaker til at gjennomføringstiden og gjennomføringsraten er som den er. Derfor er det viktig å rette blikket mot små og store tiltak som kan forbedre gjennomføringsevnen og gjennomføringsraten blant stipendiatene.
Innovativ KI-bruk kan være ett av flere slike tiltak. Samtidig vet vi at KI kan både være et «etisk minefelt», det kan brukes og misbrukes, og er et teknologisk paradigmeskifte med en rekke problematiske sider. Det er likevel slik at KI-administrativ bruk er blant de lavest hengende fruktene, oppgaver som kan automatiseres, effektiviseres eller støttes uten å true forskningsintegritet og akademiske ideal. For dette er nødvendige, men lite meningsskapende aktiviteter i et epistemisk perspektiv. Når disse oppgavene beslaglegger for mye tid fra forskning og refleksjon, forskyves tidvis ph.d.-rollen fra å være kunnskapsprodusent til å bli kunnskapsadministrator. Og når vi vet at både dette, samt doktorgradsstudentenes psykiske og fysiske helse spiller en rolle for gjennomføringsevnen, må vi spørre: finnes det noen KI-relaterte tiltak som både kan være helsefremmende og samtidig bidra til å lette den administrative belastningen i doktorgradsløpet?
Det har vært mye oppmerksomhet rundt psykiske belastninger hos stipendiater. Samtidig har det vært langt mindre fokus på de fysiske plagene stipendiater ofte sliter med. Langvarig og ensidig skrivearbeid på PC, kombinert med høyt stressnivå og stillesitting, gir grobunn for muskel- og skjelettlidelser, generelle skulder-, nakke- og ryggproblem, samt det som på folkemunne er kjent som «musearm».
Dette er ikke småtteri: Navs kartlegginger viser at over 32 prosent av alt legemeldt sykefravær i Norge skyldes muskel- og skjelettlidelser, det koster samfunnet mer enn 255 milliarder kroner per år, og Statens arbeidsmiljøinstitutt omtaler denne sykdomsgruppen som den som «plager flest og koster mest». Ph.d.-kandidater er særlig utsatt, nettopp fordi svært mye av tiden går til omfattende, stillesittende PC-bruk og repeterende skriveoppgaver gjennom 3-4 år. Og sykefraværet blant stipendiater er ofte høyt ved universitetene i Norge av flere årsaker, hvor slike lidelser er en del av bildet.
En internasjonal studie viser at ph.d.-kandidater bruker opptil 33 prosent av arbeidstiden på administrative oppgaver. For en 37,5-timers arbeidsuke betyr det over tolv timer, altså mer enn én arbeidsdag i uka, som går til et mylder av administrasjonsrelaterte oppgaver. Noen kandidater deltar også i forskningssøknader, hvor en studie finner at en gjennomsnittlig forskningssøknad krever 116 timer fra hovedforsker og 55 timer fra medforskere å skrive. Det er med andre ord ikke én stor enkel administrativ byrde som er problemet, men at «mange bekker små gjør en stor å».
En fersk studie publisert i Nature viser at doktorgradskandidater bruker kunstig intelligens (KI) stadig mer til selve forskningsarbeidet, men den viser også at en solid andel av KI-bruken (53 prosent) går til administrasjonsrelaterte oppgaver. Økende bruk av KI kan både bidra til å øke muskelplagene for stipendiater, men kanskje er den også en del av løsningen.
I forskerskolen NORED har vi i 2023–2025 utviklet to domenespesifikke språkmodeller innen akademisk skriving og Mixed Method Research.
Fra 2025 ble disse gjort tilgjengelige som multilingvistiske stemmeaktiverte KI-assistenter, som gjør det mulig å skrive, strukturere og oppsummere administrasjonsrelaterte oppgaver muntlig – rett fra kontorpulten, eller via mobilen på en skitur eller på en gåtur. Dette innebærer at stipendiater nå kan diktere utkast til e-poster, møteinnkallelser og møtereferater, kurs -og konferansepåmelding, fremdriftsrapportering og søknader, generert i sanntid, og be KI-assistenten oversette, redigere og formatere administrasjonsrelatert tekst på tvers av språk – uten behov for «fellene» tastatur, datamus og skjerm.
Når stipendiaten snakker i stedet for å skrive, reduseres både belastningen på hånd-, arm- og nakkemuskulatur, og det frigjøres en større del av tiden som kan brukes på selve skrivearbeidet, vitenskapelig publisering og kappeskriving. Våre beregninger viser at taleaktiverte KI-assistenter realistisk kan håndtere om lag 60 prosent av de administrative oppgavene. Det tilsvarer mellom 3 og 7 timer i uken, eller 150–300 timer i året – tid som ellers ville gått til repetitivt tastaturarbeid. Over tre år utgjør dette mange hundre timer mindre repetitivt PC-arbeid om dette brukes på en fornuftig måte.
En viktig sideeffekt er at mye av dette kan gjøres mens man driver helsefremmende aktivitet som gåturer, skiturer, fjellturer, o.l. som er viktige psykososiale tiltak for stipendiaters psykiske og fysiske helse i en ellers stillesittende tilværelse.
I NORED-sammenheng handler dette ikke bare om effektivitet, men om helsemyndiggjøring – å gi stipendiater redskaper og kunnskap til å ivareta egen helse. Stipendiater kan dermed bruke teknologien til å skape bedre balanse mellom kognitivt krevende og finmotorisk belastende oppgaver. KI-assistenter kan dermed bidra til å forebygge muskel- og skjelettplager, ikke bare effektivisere arbeidet.
STAMI og Arbeidstilsynet har lenge anbefalt variasjon, pauser og ergonomisk tilrettelegging for å forebygge muskel- og skjelettlidelser. Dette er lettere sagt enn gjort for stipendiater hvor deadlinene hagler over en i hverdagen. Multimodale, stemmeaktiverte KI-assistenter kan bidra til mer ergonomisk variasjon, og kan på sikt bli en del av et større helsefremmende tiltak for slike administrative ph.d.-oppgaver i forskerutdanningen.
Bruken av stemmeaktiverte KI-assistenter i forskerutdanningen kan gi to klare gevinster:
Dette er hverken kostnadskrevende eller et fremtidsscenario – teknologien finnes allerede og noen NORED-stipendiater har allerede prøvd dette ut.
Ved å implementere denne type KI-teknologi på en måte som ivaretar GDPR, etiske og faglig-administrative standarder, samtidig som den brukes på måter som fremmer helsemyndiggjøring, reduseres den administrative byrden og øker den reelle forskningstiden for stipendiatene.
Ph.d.-kandidater er blant de mest verdifulle i vårt utdanningssystem, men altfor mange har et for høyt arbeidspress og sliter med å fullføre denne akademiske maratonen innen stipendiatperioden. Derfor må vi tenke helhetlig: Hvordan kan vi kombinere KI, ergonomi og forskningsledelse for å støtte helsemyndiggjøringen, gjennomføringsevnen og redusere sykefravær?
I en tid der kunstig intelligens tidvis fremstilles som en berettiget trussel mot en del akademiske ideal, tyder mye på at KI også kan være en del av helsefremmende innovasjon. Å la stipendiater snakke mer og skrive mindre kan virke banalt – men kanskje er det nettopp menneskestemmen i dialog med KI-assistenten som kan bidra til å øke den reelle forskningstiden deres og bidra litt til å styrke gjennomføringsevnen i norsk forskerutdanning.
