Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Kronikk | Ansettelser

Profesjonsutdanninger trenger helhet, ikke rendyrking

Profesjonsutdanningene skal både utvikle ny kunnskap og utdanne studenter for yrkeslivet. NOR-CAM er ment å støtte denne bredden – men bare dersom rammeverket brukes som et verktøy for helhet, ikke som en sorteringsmekanisme.

Ellen Dahl Gundersen, dosent og studieprogramleder

Publisert 05. januar 2026 kl. 09:21

Chalmers tekniska högskola i Gøteborg har nylig innført en stillingsstruktur som skiller mellom forskere og undervisere. Ledelsen mener dette styrker kvaliteten, men ansatte frykter at undervisere blir låst i spor uten forskningsmuligheter eller karriereutvikling.

Vi deler denne bekymringen og hevder at hvordan Norwegian Career Assessment Matrix (NOR‑CAM) blir forstått og brukt i rekrutterings- og kvalifiseringsprosesser i profesjonsutdanninger, avgjør om vi bygger helhetlige fagmiljøer eller reproduserer gamle hierarkier i ny drakt.

Forsknings- og undervisningskompetanse

Profesjonsutdanningenes doble samfunnnsoppdrag er å utvikle ny kunnskap og samtidig sikre at studentene får læringsopplevelser som ruster dem til å møte kravene i yrkeslivet. Utdanningene skal være kunnskapsbaserte og praksisnære, forankret i forskning, erfaringskunnskap og faglig utviklingsarbeid. Likeverdighet og kontinuerlig samspill mellom kompetanser er avgjørende for at profesjonsutdanninger kan møte samfunnsoppdraget.

Det krever fagmiljøer der forsknings-, utdannings- og praksisnær kompetanse står side om side. Til det trengs det ansatte som både forsker og som omsetter kunnskap til godt læringsdesign, pålitelige vurderingsformer og dokumenterte læringsutbytter. I profesjonsutdanninger er forsknings- og undervisningskompetanse gjensidig avhengig av hverandre, og først når disse kompetansene kombineres får vi solide utdanninger som både er forskningsbaserte og praksisnære.

Rammeverket NOR-CAM er ment for å anerkjenne og vurdere kompetanser bredt, men likevel finnes det likevel muligheter for å bruke NOR-CAM til å prioritere og rendyrke. Skal vi verdsette hele bredden av kompetansen i stillingsutlysninger eller rangere og rendyrke?

Språk former praksis

Hvis rammeverket tolkes snevert og brukes til å definere stillinger med ensidig fokus på forskning eller undervisning som to separate karriereveier, risikerer vi todelte fagmiljøer med et kunstig skille mellom «de som forsker» og «de som underviser».

Konsekvensene av en slik utvikling kan være flere: Det kan føre til økt avstand til praksis og en kultur der undervisning taper for meritteringslogikk. Det kan medføre at det utvikler seg et A- og et B-lag i akademia.

Når stillinger rendyrkes kan det også føre til at sakkyndige utvalg settes sammen slik at medlemmene har enten kun forsknings- eller undervisningskompetanse.

NOR-CAM endrer i seg selv ingenting

NOR-CAM er utviklet for å anerkjenne bred kompetanse, og bør brukes som et kompass for helhetlig vurdering, ikke som en administrativ sjekkliste. Det innebærer at forsknings- og undervisningskompetanse sidestilles, og at kvalitet forstås som samspill mellom forskningsforankring, pedagogisk robusthet og praksisnær relevans.

Å sidestille forsknings- og undervisningskompetanse betyr ikke at alle skal gjøre det samme eller være gode på alt. Ulike faglige bidrag har forskjellig karakter og er gjensidig avhengige av hverandre. Forskning uten kobling til undervisning og praksis risikerer å miste relevans i profesjonsutdanninger. Utdanning uten forskningsforankring mister kraft og legitimitet. Likeverdighet er derfor ikke et pynteord, det er en forutsetning for kvalitet.

NOR-CAM endrer i seg selv ingenting. Det er hvordan vi forstår og bruker rammeverket som avgjør hvilken retning vi velger. Valget blir synlige i små og store beslutninger: hvordan vi formulerer utlysningstekster, hvem vi ber sitte i sakkyndige utvalg, hva vi vektlegger i vurderingene, og hvilke arbeidsoppgaver tilsatte skal ha.

Skråstrekstillinger

I rekruttering av vitenskapelig ansatte til  profesjonsutdanninger må utlysningstekster først og fremst invitere bredt. Ved utlysning av skråstrekstillinger, for eksempel førsteamanuensis/førstelektor, kommuniseres det at både forsknings- og undervisningskomeptanse er ønsket og at begge deler er kjerneoppgaver. Skråstrekstillinger gir et bredere søkergrunnlag, og vurderingen av søkernes samlede kompetanse ses i sammenheng med fagmiljøets helhetlige kompetansebehov.

Videre må de sakkyndige utvalgene ha god forsknings- og utdanningsfaglig kompetanse og være i stand til å vurdere både kvalitet i både forskning og utdanning, ikke bare det ene forkledd som det andre. Det fordrer en sammensetning i utvalg som kan lese pedagogiske mapper og profildokumenter med samme faglige presisjon som de vurderer publikasjoner og forskningsprosjekter. Kriteriene for vurderingene må være helhetlige og transparente, og søknader må vurderes utfra NOR-CAMs anerkjennelse av ulike typer kompetanse. Vektingen og nivået i vurderingene må begrunnes i lys av fagmiljøets samlede behov.

I utlysningstekstene bør det komme fram at en god søknad skal gi et helhetsbilde av kvalifikasjoner og refleksjoner knyttet til både forskning, faglig utviklingsarbeid og utdanning.

Et eksempel på utlysningstekst

En stillingstekst kan formuleres med vekt på helhet som ramme, framfor en oppramsing av krav, her er et eksempel:

Profesjonsutdanninger er kunnskapsbaserte, praksisnære og forankret i det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. For å lykkes med samfunnsoppdraget søker vi etter en førsteamanuensis/førstelektor i [fagområde] som sammen med fagmiljøet kan bidra til å styrke både forskning, pedagogisk kvalitet og relevans for yrkesfeltet. Stillingen innebærer undervisning og veiledning på [nivå], faglig utviklingsarbeid og forskning i tråd med institusjonens mål og strategi. Vi vurderer kompetanse helhetlig og kvalitativt med utgangspunkt i NOR‑CAM for å finne den profilen som best dekker stillingens oppgaver og styrker fagmiljøets samlede profil.

En slik utforming signaliserer hvilken kompetanse som verdsettes, etterspørres og satses på. Utformingen inviterer også søkere til å vise frem bredden deres kompetanse representerer.

NOR-CAM må forstås som et verktøy for vurdering og anerkjennelse av bred kompetanse. Slik kan NOR-CAM brukes til å bygge opp robuste, relevante fagmiljøer med likeverdige kompetanser i samspill, i stedet for å gjenskape hierarkier i ny drakt.

Norwegian Career Assessment Matrix (NOR-CAM)

Et rammeverk og verktøy utviklet av Universitets- og høgskolerådet (2021) for å gi systematiske, helhetlige vurderinger av faglige kompetanser, resultater og erfaring som inngår i akademiske karrierer.

Hensikt og formål:

  • Sørge for bredere, mer fleksibel og helhetlig vurdering av faglig kompetanse, resultater og erfaring som inngår i akademiske karriereløp.
  • Åpenhet, forutsigbarhet og rettferdighet i vurdering av kompetanser.

Hvilke kompetanser vurderes?

  • Forskning, undervisning, formidling, innovasjon, internasjonalisering og åpen forskning.

Når brukes NOR-CAM:

  • Ansettelsesprosesser, opprykk, søknader om forskningsmidler og karriereplanlegging.

Prinsipper for vurderingspraksis:

  • Åpenhet, bredde, helhet, balanse mellom kvantitative og kvalitative mål, fleksibilitet og mangfold.

Når falsk publisering vokser raskere enn ekte forskning, står vitenskapens troverdighet i fare

Hvis ikke grunnbevilgningene økes, må øremerkingen tilbake

Ingen tvang meg til å bli professor eller til å publisere en hel masse mens jeg hadde barn. Jeg bare gjorde det.

Akademisk frihet og ansvar: Svar til Helgheim

Også politikken taper hvis forskerne legger bånd på seg

Forskerforbundet gjør forskningen en bjørnetjeneste

«Menn blir ofte unnskyldt med at de 'er så flinke' dersom de unngår lite meritterende arbeidsoppgaver»

Kunstig intelligens er ikke vår krise, den speiler bare det vi har blitt

Lukk meny