- Kjønn må med

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 5. juni 2015

Det kan bli umulig å publisere i Science eller Nature hvis artikkelen din ikke har et kjønnsperspektiv, sier Stanford-professor.

--kj-nn-m--med


– Forskning som ikke inkluderer kjønnsperspektiv vil snart ikke bli vurdert som god nok og vil ikke få midler, sier professor Londa Schiebinger.

Fakta

2012:
Grunnforskningsprogrammet for kjønnsforskning avsluttes
2013:
Ny strategi for kjønnsbalanse og -perspektiver i forskning lanseres. Kjønnsperspektiv skal inkluderes der det er relevant

Antall faste stillinger ved de tre største kjønnsforskningssentrene:

  • UiO: 6
  • UiB 3,5
  • NTNU: 3
 

– Tidsskriftene Science og Nature har inkludert i sin policy at biologisk kjønn bør diskuteres og selv om de trenger bedre retningslinjer på dette området, blir de stadig mer opptatt av det. Jeg vet at redaktøren i Nature er veldig opptatt av kjønnsperspektiver i forskning, ikke bare biologisk, men også sosialt kjønn, sier Londa Schiebinger til Forskerforum.

Forskere skal bevisstgjøres

Schiebinger er professor ved Stanford university i USA og holdt i går innlegg på konferansen EnGendering Excellence i regi av Forskningsrådet og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Målet med konferansen er å bevisstgjøre forskere om betydningen av kjønnsperspektiv både for resultatene og bruken av forskning.

– I stadig flere vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering spør de nå etter et kjønnsperspektiv. Hvis artikkelen din ikke diskuterer dette vil den ikke regnes som eksellent, og blir ikke publisert, sier hun og viser i hovedsak til fag innen medisin og naturvitenskap, hvor flere tidsskrift har endret sine retningslinjer og krever at artikler fra forskningsprosjekter inkorporerer en analyse av kjønn, i første omgang biologisk kjønn.

– Det er blitt et spørsmål om eksellens, påpeker Schiebinger.

Det er ikke noe problem å forklare behovet for kjønnsperspektiv i forskning, mener professoren.

– Bevisene finnes allerede. Dersom du ikke har et kjønnsperspektiv innen medisinsk forskning, kan mennesker dø eller bli skadelidende som en konsekvens av feil behandling utviklet av forskere. Da kan ikke forskningen regnes som god nok, mener hun.

EU krever kjønnsperspektiv

Vi må få alle til å forstå hva det betyr å bruke kjønnsanalyse på en sofistikert måte og at kjønn ikke alltid bare betyr kvinner.

Schiebinger har ledet EUs ekspertgruppe Innovation through Gender. Arbeidet til denne gruppen førte til at forskningsprogrammet Horisont 2020 krever at alle søknader må inneholde i det minste en diskusjon av kjønnsspørsmål i prosjektet det søkes penger for. Også Forskningsrådet krever i sine søknader at kjønnsperspektiv inkluderes der det er relevant.

– Hvordan kan man på forhånd si at analyse av kjønn er påkrevd i et prosjekt?

– I mange fag vet man allerede på forhånd at det vil være nødvendig med et kjønnsperspektiv. I andre fag kan det være nødvendig at forskerne selv i resonnerer seg fram til det. Men vi har så enorme mengder bevis for hvor det er relevant, at ny forskning burde inkludere kjønnsperspektiv på bakgrunn av det vi allerede vet, mener Schiebinger.

Tankegangen fra EU er at kjønnsperspektiv i forskning bidrar til høyere kvalitet på forskning, stimulerer til ny kunnskapsproduksjon og nye teknologier, åpner nye muligheter for forskningsgrupper og resulterer i produkter og tjenester som kommer alle medlemmer av samfunnet til gode.

– Men man må ikke overfokusere på kjønn. Ofte er det også andre faktorer som er relevante, som geografi eller etnisitet. Kjønn er en faktor blant mange. God forskning må se på alle faktorer. Kjønn må inkluderes, men alt handler selvsagt ikke om kjønn, understreker hun.

– Et spørsmål om liv eller død

For å hjelpe forskere som ikke er vant til å tenke på kjønn i forskningen sin opprettet Schiebinger nettstedet Gendered Innovations. Nettstedet er særlig rettet mot teknologifag, naturvitenskap og medisin. Meningen er at forskere skal kunne finne hvordan riktig analyse av kjønn gir forskning med høyere kvalitet. Målet er ikke å peke på forskning som mangler kjønnsperspektiv, men å vise eksempler på forskning som allerede er gjort.

– Her har vi har mange eksempler på at kjønn må inkluderes i utvikling av ny teknologi eller produkter. Det kan være et spørsmål om liv eller død. Før visste ikke ingeniørene som utviklet sikkerhetsutstyr i biler nok om at kjønn har en betydning i kollisjoner, for eksempel med gravide passasjerer. Det vet man nå, og liv kan bli spart på grunn av det, sier hun.

Schiebinger mener forskere som er ukjente med kjønnsdimensjonen aller helst bør inkludere en kjønnsforsker i prosjektet sitt. Nest beste løsning er å kontakte en kjønnsforsker som kan bidra med ekspertise. I tillegg kan man via Gendered Innovations finne det eksemplet som ligger nærmest egen forskning, for å finne paralleller til bruk i egen analyse.

– Men det er ikke vanskelig å finne en med kunnskap både om kjønn og eget fagområde. Vi er alle kolleger og å samarbeide om slike ting er det vi skal gjøre, mener hun.

Alle blir menn i Google translate

Det som skjer nå er virkelig et viktig historisk øyeblikk og må sies å være en stor suksess.

Schiebinger gir råd til forskningsgrupper både i privat næringsliv og akademia.

– Nylig var jeg hos Microsofts forskningsavdeling. De forstår at kvinner nå er viktige kunder for dem. Visstnok er det for tiden flere kvinner enn menn som kjøper produktene deres. Da spurte jeg dem: Skal dere fortsette å lage produkter som fremmedgjør kvinner? Dette gjelder for øvrig for flere av de store konsernene, sier hun og viser til hvordan Google translate nå har måttet forholde seg til kjønn i utviklingen av denne tjenesten. Nylig oppdaget hun nemlig at intervjuer med henne på spansk gjort under et besøk i Spania ble omgjort til tekster med en mannlig Stanford-professor når hun prøvde å få dem oversatt via Google translate.

– Når jeg hadde uttalt noe ble det oversatt med «han sa dette eller dette», kjønnet mitt ble rett og slett borte. Jeg kontaktet Google og de forklarte at maskinen ikke er smart nok til å gjenkjenne navnet mitt som et kvinnenavn. For sikkerhets skyld velger den pronomenet «han», fordi det statistisk sett gir mest sjanse for å være riktig, siden det ligger flest intervjuer med menn ute på nettet. De jobber nå med å endre dette, men det er ikke enkelt. Hvis det ikke endres, vil konsekvensen være at det blir enda flere tekster av «menn» på nettet og det samme vil gjenta seg i økende grad.

Må inn i utdanningen

– Ingeniørene i Google eller Microsoft har ikke blitt utdannet til å tenke på dette. Det er Stanford som utdanner de som skal jobbe i Silicon Valley. Jeg har nå sørget for å få kjønnsperspektivet inn på ingeniørfagene her også. Vi har ikke vært gode nok på dette, sier hun.

– I industrien er det i deres egeninteresse å inkludere kjønnsperspektivet. For forskere i akademia vil det avgjørende punktet være eksellens. Forskningen vil etter hvert ikke bli vurdert som god nok hvis forskerne ikke inkluderer det og de vil ikke få forskningsmidler, påpeker Schiebinger.

– Hvis forskerne ikke vet om de skal integrere et kjønnsperspektiv i sin forskning, vil de få tilbakemelding fra de som vurderer prosjektene om å gjøre det. Og det er viktig at analysen av kjønn utgjør en del av hovedhypotesen for prosjektet og ikke bare klistres på senere, sier hun.

– Da må de som skal vurdere prosjektene være utdannet til å kunne evaluere dette. Vi var alle fornøyde med at kjønnsperspektivet ble løftet så mye fram i Horisont 2020, men først nå begynner den store jobben med å implementere det. Vi må få alle til å forstå hva det betyr å bruke kjønnsanalyse på en sofistikert måte og at kjønn ikke alltid bare betyr kvinner og at kvinner skal ta seg av dette.

– Mitt råd til Forskingsrådet er å tilby såkornmidler for å få inkludert kjønn. Pengene kan brukes på workshops som hvor temaet bevisstgjøres gjennom eksperter som hentes inn. Dette gjør vi ved Stanford. Det er ikke nok med fine planer for dette, man må sette av penger for at noe skal skje, sier Schiebinger.

– Et historisk øyeblikk

– Hvorfor lytter politikere og næringslivet nå og ikke for 20-30 år siden?

– Mye er endret. Jeg er første eller andre generasjon av kvinnelige professorer. Da jeg studerte var alle professorene innen mitt fag menn. Kjønnsforskerne har nå blitt professorer og det utgjør en stor forskjell. De har dessuten også blitt professorer fordi mange har anerkjent verdien av deres forskning. Det som skjer nå er virkelig et viktig historisk øyeblikk og må sies å være en stor suksess, sier Schiebinger.

– Neste skritt er å utdanne både de som skal skrive søknader og de som skal evaluere dem, men også å endre pensum på universitetet, slik at neste generasjon forskere lærer dette.