Publisert 5. september 2017 kl. 23:21
Hvor havner KrF etter valget? Jonas Gahr Støre har holdt døren åpen for partiet, men KrF-leder Knut Arild Hareide har ettertrykkelig presisert at han vil at Erna Solberg fortsetter som statsminister.
Forskerforum har sendt likelydende spørsmål til partiene om forskning og høyere utdanning. Her svarer Kristelig folkeparti.
Hadde forskerne fått bestemme, ville KrF imidlertid havnet under sperregrensen, skal vi tro Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra tidligere i år.
Les saken her: Slik stemmer norske forskere
Så hva mener KrF egentlig om forskning og høyere utdanning? Her svarer Anders Tyvand i Stortingets forsknings- og utdanningskomité på Forskerforums spørsmål.
– Hva er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?
– KrF har alltid vært opptatt av å legge til rette for gode studietilbud i distriktene. Den enkelte utdanningsinstitusjon må få mulighet til å ivareta og videreutvikle sin egenart, ikke minst for å møte lokale og regionale behov for kunnskap og kompetanse. Vi tror strukturreformen innen høyere utdanning, med sitt fokus på å skape robuste institusjoner og solide fagmiljøer, var viktig i så måte. Tilknytningen til større fagmiljø er en nøkkel for at mindre høyskoler i distriktene skal være rustet for framtiden.
Anders Tyvand er KrFs førstekandidat i Vestfold.
– Et annet særtrekk ved KrFs utdanningspolitikk er at vi ønsker å ha etikk integrert i alle studieprogrammer i høyere utdanning. Vi ønsker også at alle relevante masterstudier skal ha eget kurs i CSR (corporate social responsibility) og samfunnsansvar.
–Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning?
– Innen forskning er det viktig at en større andel av forskningen bør være frie midler og grunnforskningens andel må styrkes. Det er ofte i den frie delen av forskningen at begynnelsen til nye næringer og fremtidsløsninger oppstår. Dessuten er det viktig å øke studiestøtten og øke utbyggingstakten når det gjelder studentboliger, for å gjøre det enklere for studentene å konsentrere seg om studiene i studietiden.
– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag?
– KrF vil øke basisbevilgningene til universitetene og høyskolene. Det handler om akademisk frihet og om forutsigbarhet.
Les også: Universitetene vil være frie. Hva vil partiene?
– Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?
– KrF mener forskningsinnsatsen på klima, miljø og miljøvennlig energi isolert sett må styrkes, samtidig som en utvikling mot et nullutslippssamfunn må være et tverrsektorielt satsingsområde. Teknologiutvikling er grunnleggende for alle tjenestetilbud, og det må i større grad satses på kunnskapsoverføring om teknologiutvikling mellom utdanningstilbud med dette som fokus og utdanningsprogrammer som vil ta i bruk de teknologiske løsningene.
Les også: Hva mener de ulike partiene om forskning og høyere utdanning? Forskerforum har samlet det viktigste fra partienes programmer her.
– KrF vil styrke forskning og utvikling av velferdsteknologi og styrke det nasjonale senteret som samler, prøver ut og sprer informasjon om hvordan slik teknologi kan brukes på en positiv måte av eldre og i eldreomsorgen for å skape økt trygghet. Vi vil styrke forskningen knyttet til havbruksnæringen og bioøkonomi. På skolefeltet vil vi også stimulere til pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan gi innsikt i hvordan vi sikrer en god grunnopplæring for alle.
– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia?
– KrF ønsker redusert bruk av midlertidighet i offentlig sektor, og særlig i staten må bruken ned. KrF bidro derfor til at effekten av de nye regler for midlertidige ansettelser i staten skal evalueres etter to års virketid, og at resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem for Stortinget på egnet måte.
– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere evt. bruke for å oppnå det?
– Skal Norge i fremtiden være et konkurransedyktig kunnskapssamfunn, må vi satse på forskning av høy kvalitet. KrF har ikke diskutert akkurat hvor mange verdensledende forskningsmiljøer vi bør ha, og vi tenker det viktigste er at vi hele tiden utvikler oss innenfor ulike felt der vi allerede har spisskompetanse. Samtidig med utvikling av spisskompetanse er det vesentlig at også universitets- og forskningsmiljøene legger vekt på allmennkunnskap, samfunnsforståelse og dannelse.
– Innenfor privat sektor tenker KrF at i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv er samspillet og kunnskapsutviklingen som foregår mellom bedriftene, og innovasjonen som oppstår av dette samspillet, nødvendig for å skape markedsledende aktører. KrF mener det er viktig at klyngeprogrammene styrkes og at det utarbeides en strategi for næringsklynger i Norge. Dette inkluderer helhetlige arealplaner og infrastruktur som er nødvendig for å legge til rette for klyngedannelse. KrF vil stimulere til innovasjon og utvikling ved å styrke Forskningsrådets ordninger, herunder BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) og SkatteFUNN.
– I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?
– KrF mener at institusjonene selv bør ha en grad av frihet til å organisere og innrette sitt eget tilbud. Samtidig er det ikke noe i veien for at politikerne iblant kan legge noen ekstra føringer for hvor det bør opprettes flere studieplasser hvis man ser at det er behov for det. I revidert nasjonalbudsjett for 2016 fikk KrF og V blant annet gjennomslag for 200 flere studieplasser innen IKT og helse og 200 studieplasser på Sør- og Vestlandet, fordi det i den situasjonen var ekstra behov for studieplasser i en region som var hardt rammet av arbeidsledighet.
– Kan du garantere at ditt parti ikke vil stemme for innføring av noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode?
– Ja. KrF har programfestet at vi vil verne om gratisprinsippet i høyere utdanning.
– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?
– Det er nødvendig å innføre tydeligere incentiver for å stimulere til progresjon og fullføring av grader, for eksempel ved å knytte konvertering av lån til stipend opp mot fullføring av grader. Samtidig må ikke denne konverteringen knyttes til at et studium fullføres på normert tid, slik flere har tatt til ordet for. Det kan være mange ulike grunner til at enkelte studenter trenger litt mer tid på å fullføre studiene sine, og hensikten må jo være å premiere fullført grad, ikke å straffe dem som trenger litt mer tid for å fullføre.
Les flere av våre valgsaker:
SV: Vil avvikle tellekantsystemet
Rødt: – Vil fjerne de forhatte New Public Management-reformene
Høyre: Vil ha mer konkurranse om forskningspengene
MDG: -De eneste som tar konsekvensene av forskningen på alvor
Venstre: – Forskningen bør være mest mulig fri
Senterpartiet: Sier nei til mer konkurranse
