Høyre vil ha mer konkurranse om forskningspengene

Av Jørgen Svarstad

Publisert 30. august 2017

De har hatt ansvaret for norsk forskning i fire år. Får de fortsette? Slik svarer forskningspolitisk talsperson Kristin Vinje på Forskerforum spørsmål.

Høyre har hatt kunnskapsministeren i fire år nå. Torbjørn Røe Isaksen har sørget for at en rekke høyskoler har fusjonert, har fått på plass en omdiskutert masterutdanning for løærere og fått kjeft for å forsøke å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS. For å nevne noe.

Forskerforum har sendt likelydende spørsmål til partiene om forskning og høyere utdanning. Nå har turen kommet til Høyre.

Les også: Slik stemmer norske forskere

Isaksen har selv sagt at han gjerne fortsetter som kunnskapsminister. Her lar vi imidlertid Kristin Vinje, som er forskningspolitisk talsperson for Høyre, svare på Forskerforums spørsmål. Kjemikeren er én av få på Stortinget med forskerbakgrunn. Hun fortsetter ikke på Stortinget, men har fått jobb som visedekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Kristin Vinje

– Hva mener du er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?

– Den største forskjellen ligger i at Høyre har høye ambisjoner og klare mål for sin politikk kombinert med den største evnen til å gjennomføre sine valgløfter. Høyre har gjennomført store strukturelle endringer i universitets- og høyskolesektoren for å sikre høy kvalitet og sterke institusjoner. Høyre har styrket investeringene i forskning og utvikling på statsbudsjettet hvert eneste år, og for første gang i historien utgjør de offentlige investeringene i forsknings og utvikling (FoU) 1 prosent av bruttonasjonalprodukt . Aldri før har FoU-utgiftene utgjort en større andel av statsbudsjettet. Forskningsinstituttet NIFUs statsbudsjettanalyse viser tydelig at Solberg-regjeringen har prioritert forskning høyere enn noen tidligere regjering, for eksempel målt som forskningens andel av statsbudsjettet.

Les også: Hvis Høyre får fortsette, må du ha 4 i norsk for å bli lærer

– Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning i kommende stortingsperiode?

– Det aller viktigste er å fortsette arbeidet for å styrke kvaliteten i høyere utdanning, stimulere til flere miljøer i verdenstoppen og sikre en fortsatt offensiv satsing på høyere utdanning og forskning. Høyre legger derfor vekt på stabilitet og forutsigbarhet i årene som kommer, blant annet for at universiteter og høyskoler skal få tid til å gjennomføre de endringene som allerede er iverksatt.

– Regjeringen har for første gang i historien lagt frem en langtidsplan for høyere utdanning og forskning der de langsiktige prioriteringene ligger fast. Langtidsplanen skal rulleres jevnlig og legger grunnlaget for at man sikrer et godt samspill mellom tematiske satsinger og gode grunnforskningsmiljøer som ivaretar kunnskapsbehovet for en fremtid vi ikke vet hva innebærer.

– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag? Hvordan bør fordelingen fordelingen være? 

– Høyre mener at en større andel av statstilskuddet til universiteter og høyskoler bør fordeles gjennom nasjonale konkurransearenaer basert på oppnådde resultater. Det er god støtte i internasjonal forskning for at dette bidrar til kvalitet. Samtidig skal Norge fortsatt være blant de land i verden som lar høyest andel av bevilgningen til universiteter og høyskoler komme som en samlet, direkte blokkbevilgning.

– Skal Norge hevde seg på linje med land vi liker å sammenligne oss med må vi ha virkemidler som gir de aller beste forskerne muligheter til å utvikle ny kunnskap, forståelse og dyp innsikt. Derfor vil Høyre utvikle virkemidler som tydelig dyrker frem forskningsmiljøer med høye ambisjoner som kan hevde seg internasjonalt.

– Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?

– I forskningspolitikken er det behov for langsiktig tenkning og forutsigbarhet, samtidig som man må sørge for fleksibilitet slik at man kan gripe muligheter det ikke er mulig å overskue. Regjeringen la i 2014 for første gang frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der tematiske prioriteringer og langsiktige mål er fastsatt. De tre overordnede målene er å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. De seks tematisk prioriteringer som er plukket ut er hav, klima miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor, muliggjørende teknologier, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv og  fremragende miljøer. Langtidsplanen vil bli rullert hvert fjerde år, og i de årlige statsbudsjettene vil de ulike tematiske satsingene vektlegges forskjellig avhengig av behov. For å styrke arbeidet med utdanning og forskning ytterligere vil Høyre etablere et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen som blant annet kan sørge for god koordinering på tvers av ulike sektorer.

– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Høyre mener at det er en for stor andel midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren, som har vedvart i mange år. Det vil vi gjøre noe med. Vi har gjort flere grep for å redusere mulighetene for bruk av midlertidighet i akademia. Vi har fått på plass ny lov om ansatte i staten, blant annet slik at andelen av midlertidig ansatte skal gå ned. Reduksjonen av tidsperioden før en midlertidig ansatt kan krever sterkt stillingsvern fra fire til tre år vil sørge for betydelig høyere andel faste ansettelser i årene som kommer. Vi har også innført en forsøksordning med såkalte innstegsstillinger. Høyre vil fortsette å arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor, inkludert på universiteter og høyskoler.

– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere evt. bruke for å oppnå det?

– Selv om vi er et lite land, og det norske bidraget til verdens samlede forskningsinnsats er på under en prosent, er det Høyres ambisjon at vi skal ha flere verdensledende norske forskningsmiljøer. Det er fordi vi mener at vi både må bidra til utvikling og gjennombrudd der vi selv er gode, samtidig som vi må kunne samarbeide med de beste og hente hjem og utnytte banebrytende forskningsresultater fra verdensledende fagmiljøer i andre land. Høyre vil videreutvikle ordninger som støtter opp under fremragende miljøer innen utdannelse (SFU), forskning (SFF), innovasjon (SFI) og fornybar energi og miljøteknologi (FME). Vi vil også satse på EUs forskningsprogrammer og sikre rammebetingelser for norske aktører som deltar i EU-prosjekter.

– I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?

– Høyre vil i størst mulig grad sikre institusjonene frihet til å gjøre egne prioriteringer. Høyre går likevel inn for å legge noen føringer for institusjonene for å påvirke dimensjoneringen av studietilbudet i forhold til arbeidslivets behov. Høyre vil også bruke de nye utviklingsavtalene med universiteter og høyskoler for å få til bedre frivillig koordinering av dimensjonering enn i dag. Høyre vil blant annet prioritere studietilbud som gir kompetanse Norge har særlig behov for i tiårene fremover og sørge for å ha flere studieplasser innen for digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag. Høyre vil også videreutvikle ordningen med utviklingsavtaler mellom staten og utdannelsesinstitusjonene og knytte økonomiske virkemidler til avtalene.

– Vil dere gå inn for å innføre noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode?

– Høyre vil sikre gratisprinsippet i norsk høyere utdanning fordi vi mener at høyere utdanning er et gode, både for den enkelte, men også for samfunnet som sådan. Høyre vil imidlertid åpne for å innføre moderate skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EØS. Norge er et av de siste landene som ikke krever studiepenger av utenlandske studenter, og Høyre vil at internasjonale studenter skal søke seg til Norge på grunn av kvaliteten på utdannelsen, ikke fordi den er gratis. Norge skal fremdeles ta imot studenter utenfor EØS gjennom stipendordninger. Universitets- og høyskolesektoren er avhengig av et internasjonalt miljø, men det er kvaliteten på miljøet, ikke antallet utenlandske studenter, som er det avgjørende.

– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?

– Høyres mål er at flere studenter skal fullføre utdanningen sin med en grad. Høyre vil følge opp alle tiltakene i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning i neste periode. Høyre har i regjering endret finansieringssystemet slik at den resultatbaserte finansieringen ikke lenger er knyttet opp mot antall studiepoeng men til fullført grad. Antall kandidater er innført som resultatindikator i finansieringssystemet fra 2017. Dette vil være insentiver som stimulerer institusjonene til at flere studenter fullfører sine grader. I tillegg vil Høyre sikre gode levevilkår for studentene, slik at det blir rom for å konsentrere seg om studiene, blant annet gjøre det lettere for studenter å få barn i studietiden.

Les flere av våre valgsaker:

Rødt: – Vil fjerne de forhatte New Public Management-reformene
MDG: -De eneste som tar konsekvensene av forskningen på alvor 
Venstre: – Forskningen bør være mest mulig fri
Senterpartiet: Sier nei til mer konkurranse