Publisert 16. august 2017 kl. 22:31
I fjor innførte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) krav om at du må ha karakteren 4 i matte fra videregående for å komme inn på lærerutdanningen. Mattekravet har fått mye kritikk, og bidro også til lærerutdanningene fikk færre kvalifiserte søkere.
Men regjeringen og Høyre har planer om å heve listen enda mer. I regjeringserklæringen fra 2013 står det nemlig at regjeringen vil «kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen». Men som du nok skjønner, kommer de ikke til å oppfylle løftet fullt ut i denne stortingsperioden.
– Det står ved lag. Vi skal innføre norsk når vi mener tiden er moden for det. Blir vi sittende, er jeg ganske sikker på at det kommer i neste periode, sier statssekretær Bjørn Haugstad til Forskerforum.
Les også: – Målet er en bedre lærerutdanning. Middelet er ikke et krav om karakteren 4 i matematikk
Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.
Det synes ikke leder Knut Ole Lysø for Forskerforbundets forening for lærerutdanning er noen god idé.
– Det en risikerer ved å sette slike krav, er at det utdannes for få lærere. Hva gjør skolen da? De bruker ukvalifiserte folk, sier Lysø, som er førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved NTNU.
Karakterkravet i engelsk vurderer regjeringen imidlertid å droppe. Å kreve 4 i engelsk vil nemlig få liten praktisk betydning, mener de. De fleste som har 4 eller bedre i norsk og matematikk, har også dette i engelsk.
Var redd for stor nedgang i søkere
Grunnen til at regjeringen har ventet med karakterkravet i norsk, er at de ville unngå en for stor nedgang i antall kvalifiserte søkere.
– Vi så fra tallmaterialet at vi ville det ville få et større utslag, i form av færre kvalifiserte søkere, hvis vi tok norsk enn matematikk. Det var med å avgjøre hva vi tok først, sier Haugstad.
– Vi ønsker å gjøre dette så fort som mulig, men det være forsvarlig, sier han.
Les også: – Dristig å innføre masterutdanning for lærere
Knut Ole Lysø. Foto: Thor Nielsen/NTNU
Hvorfor trenger man 4 i matte og norsk?
Trenger man egentlig 4 i norsk og matte for å bli en god lærer? Haugstad viser til at lesing, regning og skriving er grunnleggende ferdigheter som gjennomsyrer alle fagene.
– Det hender jeg blir møtt med at folk sier «jeg skal bli norsklærer eller samfunnsfagslærer, jeg trenger ikke matematikk». Men ta opp en hvilken som helst nyhetsside i avisen. Der er det ofte mye tall og statistikk. Se for deg at du får spørsmål fra elever som har lest dette, og at du ikke klarer å svare på spørsmålene deres fordi du ikke har grunnlaget i matematikk som skal til. Jeg kan vanskelig se for meg noe mer autoritetsdrepende for en lærer, sier Haugstad.
Tidligere i år utredet Samordna opptak konsekvensene av å innføre 4 som karakterkrav i norsk og engelsk for søkere til lærerutdanningen. Konklusjonen var at tre av fire av søkerne ikke ville ha kommet inn.
Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge
– Ikke veien å gå
– Jeg mener dette ikke er veien å gå for å få nok lærere i skolen. Både matematikk og norsk kan lærerutdanningene ta seg av, gjennom våre kurs kan vi gi dem den kunnskapen de trenger, sier Knut Ole Lysø i Forskerforbundet.
– Du er ikke redd for at det nye kravet vil gjøre at veldig mange flere ikke kommer inn, Haugstad?
– Det er grunnen til å ta det i flere omganger. Vi så ved å ta norsk og matematikk, ville de utslagene bli veldig kraftige med en gang, sier statssekretæren.
Haugstad var selv statssekretær for Kristin Clemet da hun, som undervisningsminister på midten av 2000-tallet, innførte karakterkravene 3 i norsk og matte for lærerstudenter.
– Da var det ståk og ståhei og bekymring om det var mulig å fylle plassene. Da så vi at antall kvalifiserte søkere gikk noe ned de første par årene. Så gikk de opp igjen. Vi forventer den samme effekten nå. Vi venter med norskkravet til vi har en søkning der de umiddelbare utslagene ikke blir for dramatiske.
Les også: Forskere slakter PISA-undersøkelsen
Tre partier vil ha omkamp om mattekravet
Senterpartiet, KrF og SV har allerede varslet at de vil reversere det kontroversielle karakterkravet i matte, men lite tyder på at de får flertall for dette. De får ikke med seg Arbeiderpartiet.
– Ja, vi skal ha mattekrav, sier Aps Marianne Aasen i Stortingets utdanningskomité.
Hun viser til at Aps landsmøte allerede i 2013 vedtok at de ville ha obligatorisk forkurs for søkere som har under karakteren 4 i matte. Dette er innført. Men i sommer strøk tre av fire på dette forkurset.
Ap sier nei
Partiet ønsker imidlertid ikke nye karakterkrav i andre fag.
– Vi har det ikke i programmet. Det er gode argumenter for å stille høye krav til de som vil bli lærere. Men vi må hele tiden balansere det opp mot det å få nok søkere, sier Aasen, som ikke er på gjenvalg til Stortinget.
Det er i utgangspunktet departementet, og ikke Stortinget, som bestemmer eventuelle endringer i karakterkravene. Men Stortinget kan blande seg inn. I 2016 foreslo SV på Stortinget å pålegge regjeringen å fjerne firerkravet i matte.
