11. september er det valg. Forskning og høyere utdanning er kanskje ikke det området som flytter flest velgere. Det blir sjelden et tema i valgkampen. Men det er viktig for forskeres partipolitiske valg. Det viste Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra tidligere i år.
Hele 89,7 prosent sa at det i høy grad (31,3 prosent) eller noen grad (58,4 prosent) er viktig. Men forskerne var ikke spesielt fornøyde. 36, 5 prosent var lite eller svært lite tilfredse med regjeringens politikk på dette området. Undersøkelsen viste også at forskere er venstrevridde, at svært få stemmer Frp og at Miljøpartiet De Grønne er sterkt overrepresentert.
Les mer om undersøkelsen her: Slik stemmer norske forskere.
For å gjøre det lettere for deg på valgdagen, har vi samlet noen hovedpunkter fra partienes programmer. Her er oversikten over hva partiene mener om forskning og høyere utdanning.
Arbeiderpartiet vil:
- stimulere næringslivet for å nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030
- dempe søknadsbyråkrati og rapportering knyttet til konkurranseutsatte arenaer i Norges forskningsråd
- opprette en liste over prioriterte bygg og infrastruktur som del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
- opprette flere studieplasser innen særskilte strategiske fagområder, som IKT og norsk arbeids- og samfunnsliv.
- endre tjenestemannsloven for å forhindre midlertidighet, i tråd med det opprinnelige forslaget til lovutvalget
Høyre vil:
- styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030
- legge ned forskning som ikke leverer kvalitet eller mangler relevant formål
- fordele mer av statstilskuddet til høyere utdanning gjennom konkurransearenaer
- øke samarbeidet mellom forskning og næringsliv gjennom skattefordeler og næringsrettede programmer i Forskningsrådet
- prioritere studietilbud som gir kompetanse Norge har særlig behov for i tiårene fremover, særlig innen IKT
Fremskrittspartiet vil:
- øke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler og de offentlige bevilgningene til forskning og utvikling
- at det offentlige skal finansiere grunnforskning
- at tildeling av forskningsmidler også skal baseres på resultatmåling og prosjektevaluering
- forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler
- at finansieringsordningene skal brukes til å styre utdanningsinstitusjonenes kapasitet for å styrke utdanningene som arbeidslivet har størst kompetansebehov for
Venstre vil:
- satse mer på fremragende forskningsmiljøer
- at mest mulig av forskningen skal finansieres gjennom frie bevilgninger og åpne konkurransearenaer
- øke basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter
- øke forskningen i næringslivet gjennom styrkede skattefordeler og direkte fradrag, og nærings-ph.d.-er og nærings-postdoktorer
- innføre rett til veileder gjennom hele studieløpet for studenter
Kristelig folkeparti vil:
- at en større andel av pengene til forskning bør være frie midler, og at grunnforskningens andel må styrkes
- øke næringslivets forskningsinnsats gjennom styrking av skattefordeler og andre tilskuddsordninger
- jobbe mot sentralisering av utdanningstilbud og sikre profesjonsutdanningenes faglige utvikling
- integrere etikk og samfunnsansvar i undervisningen i større grad
Senterpartiet vil:
- styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030
- beholde en desentralisert høyskoleutdanning og vektlegge profesjonsfagene
- øke basisfinansieringen til universiteter og høyskoler, og begrense resultatfinansiering til temaer og områder som er av særlig interesse for landet
- styrke norsk som fagspråk
SV vil:
- øke grunnbevilgningen til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt på bekostning av konkurransebasert forskning
- gjeninnføre valgte rektorer som hovedregel og gjeninnføre valg av ledere på lavere nivå og i partssammensatte organer
- at universitetsstyrene skal velges fra et bredere sjikt av samfunnet enn i dag, og at ansatte skal ha styreflertall
- redusere bruken av midlertidige stillinger
Rødt vil:
- motivere til økt kvalitet gjennom å avvikle konkurranseutsetting av forskningsmidler og belønningssystemer
- endre finansieringssystemet slik at universiteter og høyskoler ikke konkurrerer økonomisk
- ha demokratisk styring av universiteter og høyskoler gjennom valgte kollegiale organer og valgte ledere
- opprettholde et desentralisert utdanningstilbud
Miljøpartiet De Grønne vil:
- øke grunnbevilgningen for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter
- utjevne forskjeller i finansieringsordningen mellom universiteter og høyskoler
- satse særskilt på forskning som kan bidra til det grønne skiftet
- sikre langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsmiljøer
Les også:
