Av Aasne Jordheim
Publisert 23. januar 2022 kl. 22:35
Det går over stokk og stein i denne boka om Latin-Amerika. Og slik må det kanskje være. Regionen er stor, den består av mange forskjellige land, og gitt historien, den geografiske plasseringen og den rike forekomsten av råvarer: Her har vi grobunn for et mangfold av kryssende interesser og perspektiver.
Kanskje er Latin-Amerika falt litt ut av synsvinkelen til de fleste av oss, men ifølge forfatteren Benedicte Bull, som er professor i statsvitenskap ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, befinner Latin-Amerika seg midt oppi den omveltningen som foregår på det storpolitiske området. En verdensorden som har vært dominert av et sterkt USA, preges nå av mer omskiftelige maktrelasjoner. Og dessuten: «Latin-Amerikas rolle blir garantert større i årene som kommer, når en overgang til fornybarsamfunnet vil øke etterspørselen etter Latin-Amerikas naturressurser.»
At Benedicte Bull har peiling, er soleklart, men hvordan man skal gå frem for å skape et oversiktlig bilde av noe som spriker i mange ulike retninger, er jo en utfordring for de fleste. Her begynner det ganske kaotisk. Bull forsøker å presentere alle trådene, men er redd for å komme med for entydige beskrivelser, så rett etter at vi blir servert én påstand, kommer nyanseringer. Forsøkene på å være systematisk og analytisk fører delvis til rot, men det rare er at det går det an å like. Kanskje det gjenspeiler noe? Kan alt ordnes, kan man jo spørre.
Også det at hun blander personlige erfaringer inn, bidrar til rot, for går det an å skulle si noe om storpolitikk og så ha seg selv som en inngang? Neppe, men innsmettene bryter opp de store linjene vi hele tiden blir presentert for, de viser at en global verdensorden alltid handler om folk. De bidrar også til å gjøre teksten litt sjarmerende. For ellers er det ikke mange hvileskjær å finne. Når vi kommer i gang med de forskjellige temaene, blir det ryddigere, men det er hardpakket.
Vi blir presentert for det historiske og nåværende forholdet som Latin-Amerika har til USA, Kina, Russland, Midtøsten og Europa, inklusive Norge. I mange av disse gjennomgangene vil det helt sikkert være mye som er kjent for «en som er interessert i hvordan global politikk er i endring og som også har en generell interesse for Latin-Amerika, uten å ha noen ekspertkunnskap på feltet».
Forholdet til Kina skiller seg ut. Det har en mye kortere, og nyere, historie, og det er ikke så mange aktører involvert her. Når forholdet i det store og hele består av kun to viljer, for latinamerikanerne å komme seg ut av fattigdom og for kineserne å få tilgang til råvarer, bidrar alt dette til at fremstillingen blir klarere. Ja, her kan vi snakke om et godt driv. Men at det er oppløftende å lese om dette, er en annen sak. Gjennom hele boka får vi korte replikker eller tilstandsrapporter om hvordan mange av samarbeidene fører til overgrep mot naturen og/eller byr på manglende respekt for enkeltindividet. Latin-Amerika i dag er slett ingen lystig bok.
Boka kan nesten betraktes som et oppslagsverk. Med alle de ulike perspektivene og all kunnskapen får vi et bredt bilde av historien og situasjonen i dag. Derfor leses den nok best i korte drag.
Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.
