Av Ida Jahr
Publisert 18. juni 2024 kl. 13:29
Lars Nyres teoretiske innføring i teknologiens teorier er et beist av en bok. Man skal ha et godt forhold til teknologien «bok» for å lese hele i én omgang. Men en stor jobb krever en stor bok. Nyre har satt seg fore å lage en innføring i nyttige tradisjoner og tenkere på feltet «teknologi». Det krever god oversikt over feltet, og en evne til å organisere tanker. Boken er delt i tre: Drivkrefter, Teknikker og Maskineri, og hver av disse delene inneholder seks til åtte kapitler. I de to første delene er kapitlene organisert etter intellektuelle retninger eller teoretiske inngangsmåter. Her får vi kapitler om «Storhistorie», «Fremskrittsoptimisme» og ideen om «Antropocen» (Del 1), og «Teknisk ekspertise» og «Innovasjon» (Del 2).
Etter å ha lest boken vil også du vite at oppfinnelse og innovasjon er forskjellige begreper, som kommer fra forskjellige tanketradisjoner og dermed betyr forskjellige ting, og at transhumanisme og posthumanisme er ideologisk veldig forskjellige tankesett. Oppfinnelse er å bruke naturlovene til å finne på noe nytt, innovasjon er å skape et behov for dermed å skape et marked for noe nytt. Transhumanister vil forbedre menneskenes fremtid, posthumanister mener at det ikke bare er menneskene som teller.
Jo mer vi nærmer oss den fysiske verden tematisk, jo lettere er det å lage kategorier som tilsynelatende ikke selv kommer fra tankeverdenen. Kapitlene i Del 3 heter dermed «Maskiner», «Elektroniske medier», «Internett» og «Roboter». Men så lander vi (eller tar av?) i teoretisk spekulasjon igjen, med et siste kapittel om ideen om singulariteten.
Universitetsforlaget, 2024
592 sider
Veil. pris: kr 579
Det er nok meningen at dette skal kunne brukes som innføringsbok for studenter som trenger å forholde seg til tanker om teknologi. Og hvilke studenter er det som ikke gjør det i dag? Boken kan dermed være en slags grunnbok i det for eksempel OsloMet har begynt med: et slags «tech.phil.» (eller da altså «ex.tech.») til å erstatte ex.phil. Som det fungerer boken utmerket. Den egner seg også godt som oppslagsverk. Hvert kapittel er organisert i mindre deler som tar for seg én hovedtenker, så man kan slå opp på enkelttenkere man er nysgjerrig på. Det går dermed an å lese boken på minst tre forskjellige måter: for å få oversikt over et felt, for å finne ut om et tema, eller for å få en første innføring i én tenker. Boken er illustrert av Atle Skorstad, og Nyre skriver selv at illustrasjonene er «en viktig del av formidlingen». Illustrasjonene er fine, men hvis de virkelig skulle kommet til sin rett, burde de fått mer plass. Hvis du leser hele boken i ett, blir introduksjonen og oppsummeringen av hvert kapittel ganske repeterende, men de er nyttige til å repetere til examen technologicum. Jeg angrer allerede på at vi nå har gjort vårt masterprogram i digital kommunikasjon og kultur engelskspråklig, for da kan jeg bare anbefale denne boken til studentene våre, og ikke legge den inn på pensum.
Det er selvfølgelig ting man kan krangle med i et så omfattende verk. Boken gir leseren nettopp den oversikten hun trenger for å kunne krangle. Enhver bok skrevet for begynnere vil være forenklende, men jeg skulle ønske det var en åpning i vår historiefortelling til å lage fremstillinger som ikke er lineære utviklingshistorier. «Marxister og andre reformatorer» var opprørt over dårlige arbeidsforhold i fabrikker lenge før Taylor lagde sine effektiviseringsteorier på 1910-tallet. Luddittene slo ham med over 100 år. Dette vet jo Nyre også. Luddittene dukker nemlig selv opp i kapittel 6, «Fremmedgjøring». Nyre vil fremstille hver av tenkerne på deres egne premisser, med så lite kommentarer som mulig, og interessant nok, når denne skrivemåten flyttes til billedtekstene, oppstår det en meningsforskyvning. I kapittel 3, «Fremskrittsoptimisme», fremstilles ideer av teoretikere som har sett på teknologisk utvikling som et udiskutabelt gode. I billedteksten på side 78 står det: «Nå skjer alle operasjoner under gode hygieniske forhold med full bedøvelse.» I overgangen fra brødtekst til billedtekst har dette gått fra å være en fremstilling av noens ideologiske posisjon til å bli en direkte usann påstand. (Ved hjelp av elektroniske medier, som Nyre selv kaller «maskiner for sansing på avstand» (s. 427), kan vi alle i dag se at ikke alle operasjoner foregår under gode hygieniske forhold med full bedøvelse.)
Nyre har valgt å bevege seg fra det abstrakte til det konkrete. Mitt instinkt ville vært å begynne i det konkrete, med hva folk har skrevet om maskiner, beveget meg mot teknologier, og så til sist samlet trådene med tanketradisjoner og implikasjoner. Men jeg ser jo at det rett og slett kunne blitt litt kjedelig. Ved å begynne i idéhistorien får Nyre etablert en høyere himmel som gir gjenklang også i fremstillingen av hva folk har skrevet om hvordan teknologi virker, sånn rent konkret.
