Kvinner er underrepresentert blant redaktører i vitenskapelige tidsskrifter
LUKK

Publisering:

Kvinner er underrepresentert blant redaktører i vitenskapelige tidsskrifter

Av Asle Olav Rønning

Publisert 20. januar 2023 kl. 13:59

I en studie av internasjonale tidsskrifter utgjør kvinner bare åtte prosent av redaktørene.

Mer enn 1000 internasjonale vitenskapelige tidsskrifter i 15 ulike disipliner inngår i en ny studie, som slår fast at kvinner er betydelig underrepresentert.

(Forskerforum bruker her betegnelsen redaktør på det som i den engelskspråklige artikkelen omtales som editor in chief og redaksjonsmedlem for det engelske editor).

Undersøkelsen indikerer også at noen redaktører og redaksjonsmedlemmer bruker «egne» tidsskrifter aktivt til å publisere egen forskning.

− Andelen kvinner i forskning har økt, og vi hadde forventet en tilsvarende økning i antall kvinner i redaksjonene, sier professor Matteo Chiesa ved UiT Norge arktiske universitet til Forskerforum, en av forfatterne bak studien.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour. Chiesa, som forsker på materialvitenskap innen fornybar energi ved Institutt for fysikk og teknologi, har lenge vært opptatt av etiske spørsmål rundt publisering. Se også omtale i Nature Middle East.

Portvoktere for forskning

Bakgrunnen for studien er at ansvaret for innholdet i de aller fleste vitenskapelige tidsskrifter ikke ligger på heltidsansatte redaktører, men i stedet på forskere som tar oppgaven som redaktør eller redaksjonsmedlem som del av sin vitenskapelige gjerning.

Dette er ofte forskere som er høyt anerkjent på sine fagfelt og kan utgjøre en elite i forskningsverdenen. De kan i mange tilfeller ha stor påvirkning på hvilken forskning som blir publisert, selv om også fagfellevurdering spiller en viktig rolle i tidsskriftene.

I den nye studien har Chiesa og hans medforfattere hentet inn over 100 000 navn på redaktører og redaksjonsmedlemmer, blant tidsskrifter som utgis av forlagsgiganten Elsevier. Det er anslått at Elsevier står for en femdel av all vitenskapelig publisert i verden.

Forskerne har brukt kunstig intelligens for å sitere navnene på kjønn. De tar forbehold om feilkilder, men mener at tallene er representative og er en god beskrivelse av publiseringstrender på tvers av fagområder.

Kvinner underrepresentert

Kvinner utgjør kun 14 prosent av redaksjonsmedlemmene, bare 8 prosent av redaktørene. 15 fagdisipliner er undersøkt, og kvinner er underrepresentert i nesten samtlige. Unntaket er sosiologi, som det eneste fagfeltet er andelen kvinner i redaksjonene er høyere enn kvinneandelen blant forskere skulle tilsi.

Chiesa og hans kollegaer viser til at kvinner utgjør 26 prosent av forskerne i den store databasen Microsoft Academic Graph.

Trenden er at andelen kvinner i redaksjonene har vært betydelig lavere enn antall kvinner forskere helt siden 1970-tallet. I absolutte tall har utviklingen gått mot bedre kjønnsbalanse, men relativt til andelen kvinnelige forskere er kvinneandelen i redaksjonen fortsatt lav.

Studien er også omtalt i det britiske tidsskriftet New Scientist.

Noen redaktører publiserer mye i «egne» tidsskrifter

Forskerne har også sett på i hvilken grad redaktører og redaksjonsmedlemmer bruker tidsskriftene til publisering av egen forskning.

De finner at 12 prosent av redaksjonsmedlemmer publiserer en femdel eller mer av egen forskning i tidsskrifter der de selv sitter i redaksjonen. 6 prosent av redaksjonsmedlemmer publiserer en tredel eller mer av egen forskning i «egne» tidsskrifter.

I artikkelen vises det til at det kan være gode grunner til å publisere i tidsskrifter der man selv sitter i redaksjonen. Det kan være en veletablert forsker som ønsker å gi et nytt tidsskrift mer blest. Eller det kan være forskere som jobber på så spesialiserte felt at det ikke er så mange tidsskrifter å velge mellom.

Ønsker seg debatt om publisering

Likevel er det grunn til å spørre om dette er en forskningsetisk akseptabel praksis. For utenforstående kan det være vanskelig å vite hvordan utvelgelsen av hva som publiseres foregår, og om redaktører og redaksjonsmedlemmer stiller seg helt utenfor når egne artikler vurderes.

Chiesa sier at han har vært opptatt av denne problemstillingen lenge. Han sier at han først trodde at denne praksisen var begrenset til hans eget forskningsfelt, men at resultatet viser at dette er utbredt i mange disipliner.

Den nye studien gir ikke svar på hva som er akseptabelt eller ikke, men Tromsø-forskeren mener det er viktige å sette spørsmålet på dagsordenen.

− Vi ønsker å bidra til debatten. Vi stiller spørsmålstegn ved om det vi har funnet er akseptabelt, sier Chiesa.

Les også: