Nesten ingen russiske forskere på stor arktisk konferanse i Tromsø
LUKK
Annonse
Annonse

Nesten ingen russiske forskere på stor arktisk konferanse i Tromsø

Av Asle Olav Rønning

Publisert 3. januar 2023

Bare to russiske forskere legger fram forskningsresultater på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø i slutten av januar.

Rundt 200 forskere vil delta på den store nordområdekonferansen, men nesten ingen fra Russland.

Arctic Frontiers har lenge vært en møteplass for forskere, politikere, næringsliv og lokalbefolkning på tvers av landegrenser i Arktis. Konferansen har vært arrangert årlig siden 2006.

Slik det ligger an nå, vil bare to av forskerne som deltar i år være russiske.

Bakteppet er at Norge stoppet nesten alt institusjonelt forskningssamarbeid med Russland etter invasjonen av Ukraina i februar i fjor. Det er imidlertid åpnet for at forsker-til-forsker-samarbeid kan fortsette.

Skal delta digitalt

− Arctic Frontiers følger til enhver tid retningslinjene fra norske myndigheter. Vi har for tiden ikke noe institusjonelt samarbeid med russiske forskningsinstitusjoner. Russiske forskere kan imidlertid sende inn sine abstracts, sier Anu Fredrikson, leder for sekretariatet for Arctic Frontiers.

Fredrikson, som tar forbehold om mulige endringer, sier til Forskerforum at de to russiske forskerne vil delta digitalt.

Ingen av dem vil altså være til stede i Tromsø fysisk. En av dem vil legge fram en såkalt poster-presentasjon. Den andre vil kunne få spørsmål og delta i debatten med andre forskere som deltar digitalt eller fysisk i Tromsø.

Det kunne ifølge konferanseledelsen vært flere russiske deltagere enn de to. Totalt ble 13 bidrag innsendt fra russiske forskere godkjent. 11 av disse har trukket seg av ulike grunner.

Hindres av banksanksjoner

Utfordringer med å få betalt deltakeravgift kan være en av årsakene. EU har innført sanksjoner mot en rekke russiske banker, og Norge har sluttet seg til disse. Disse sanksjonene gjør det vanskelig å overføre penger fra Russland til Norge.

Fredrikson sier at det ikke er noen forskjellsbehandling av russiske forskere, men at kravet til deltakeravgift gjelder for alle.

− Vårt standpunkt er at ingen blir diskriminert på grunn av nasjonalitet, sier hun.

Fredrikson kan ikke gå i detalj om de to som ligger an til å delta, men sier at det kan være at forskere som er en del av større internasjonale prosjekter kan få sin deltakelse finansiert gjennom disse prosjektene.

De to som skal delta presenterer resultater innen temaene marin biodiversitet og urban utvikling i Arktis.

− Trist situasjon

Dette er det andre året at russiske forskere i stor grad uteblir fra konferansen. Forskjellen før og etter invasjonen i Ukraina startet, er stor.

− Russiske forskere har vært en viktig deltakergruppe for Arctic Frontiers, sier Fredrikson.

Siden påmeldingen til konferansen fortsatt er åpen, har hun ikke oversikt over om det er andre russiske statsborgere som vil delta, uten å presentere egen forskning.

− Det skal imidlertid ikke være noen offisielle deltakere fra Russland i våre paneldebatter, fastslår Fredrikson.

− Hvor mye taper arktisk forskning på at det meste av forskningssamarbeid har stanset opp?

− Det sier seg selv at når vi mister data fra 50 prosent av det arktiske landarealet, så har det stor betydning. Det er ingen tvil om at dagens situasjon er veldig trist. Men samtidig er det ingen tvil om at den krigen vi ser i Ukraina krever en reaksjon, sier Fredrikson.

Arctic Frontiers er en ikke-kommersiell virksomhet. I styret sitter representanter for blant andre Akvaplan-niva, Polarinstituttet, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

Døra er ikke helt igjen

Svein Vigeland Rottem er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institut (FNI) og ekspert på blant annet samarbeid i Arktis. Han sier at konferanser som Arctic Frontiers er viktige møteplasser og mindre politisert enn andre samarbeidsfora for forskning i nordområdene.

Rottem mener på generelt grunnlag at det virker som om det et ønske fra Norge om å ikke stenge for forskningssamarbeid med Russland for all framtid.

− Det er nok et ønske fra norsk side om en form for normalisering. Men slik situasjonen er nå, er det umulig, sier han.

FNI-forskeren peker på at det kan være flytende overganger mellom forsker-til-forsker-samarbeid, som kan gjennomføres, og institusjonelt samarbeid, som ikke skal skje.

− Det er flere dimensjoner av dette. Man ønsker russiske forskere velkommen. Men om man inviterer russiske forskere til å komme kan de også få problemer, fordi de kan bli oppfattet som provestlige, legger han til.

Norge får arktisk formannskap

Rottem viser til at mye av forskningssamarbeidet i Arktis har skjedd i regi av Arktisk Råd, et regionalt samarbeid der også Russland deltar. Det faste sekretariatet er i Tromsø.

Samarbeidet med Russland i Arktisk Råd ble lagt på is som følge av invasjonen i Ukraina. Men Russland er ikke kastet ut av Arktisk Råd, der Norge etter planen skal overta formannskapet seinere i år.

− Mitt klare inntrykk er at Norge ønsker å ha døra åpen, sier Rottem.

Om det en gang i framtida igjen blir mulig å samarbeide med Russland, kan forskningssamarbeid i Arktis være et naturlig sted å begynne, mener han.

Billedteksten er endret etter publisering. Det er sametingspresident Silje Karine Muotka som er i bakgrunnen på bildet fra Arctic Frontiers i fjor, ikke tidligere leder i Samerådet, Christina Henriksen, som det feilaktig sto i en tidlig versjon.

Les også: