Blomstenes fotsoldat
LUKK
Annonse
Annonse

Anka Ryalls «Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner»

Blomstenes fotsoldat

Av Ida Jahr

Publisert 20. desember 2023 kl. 08:27

Anka Ryall skriver interessant om botanikeren og foregangskvinnen Hanna Resvoll-Holmsen. Men boka kunne vært lengre.

Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner, av litteraturviter og kjønnsforsker Anka Ryall fra UiT, er i grunnen to bøker – en kort liten bok om Resvoll-Holmsens arbeid i Arktis og Nord-Norge mellom 1908 og 1930, og en samling av noen av Resvoll-Holmsens skrifter om arktiske og nordnorske planter fra samme periode. Begge deler er illustrert av bilder av Resvoll-Holmsen og kretsen hennes, men også noen fantastiske bilder som Resvoll-Holmsen selv har tatt, av Svalbard og Finnmarks flora, blant disse et sett med autokrom-fargebilder, tatt på glassplater. Disse er verdt boka i seg selv.

Til sammen viser de to delene fram en interessant historie om en interessant person. Resvoll-Holmsen var mye syk som barn og fullførte ikke middelskolen før hun var 19. Hun ble gravid, giftet seg, skilte seg og begynte på universitetet, i den rekkefølgen. Her gikk hun inn i et ferdig miljø, og nøt godt av deres «sosiale kapital», som Ryall påpeker. Hun studerte det samme som søsteren sin, var en del av hennes krets, giftet seg etter hvert med sin svogers bror og ble utvalgt til å være med på fyrst Albert av Monacos Spitsbergen-ekspedisjon via kjente. Men hun jobbet også under hele studietiden, tilbrakte hele somre alene i telt og under åpen himmel i Arktis, og bygget en selvstendig akademisk karriere og et navn som forsker.

Ryall tar et nåtidig kjønnsforskningsperspektiv, men overtar til en viss grad 1800-tallsfeministenes eget blikk (minus deres klasseblindhet). Resvoll-Holmsen er her i samme avsnitt både «foregangskvinne», «pioner» og «forut for sin tid». Ordet «pioner» passer godt. I 1908 var det mange som ville bygge en vitenskapelig modell som påpekte likhetene og affinitetene mellom Spitsbergen og Norge. Resvoll-Holmsen var dermed pioner (nybygger, fra fransk fotsoldat) på flere (kamp)felt.

Anka Ryall

Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner

Orkana Akademisk, 2023

264 sider

Veil. pris: kr 399

Det er interessant å først lese Ryalls gjennomgang og hennes tolkning av tekstene, og deretter få mulighet til å tolke tekstene selv. Ryall og jeg legger nemlig merke til forskjellige ting. Kombinasjonen av boka og Resvoll-Holmsens egne tekster fra tiden fram til Svalbardtraktaten i 1925 viser at Resvoll-Holmsen var en ekte tidlig influenser – men i to forskjellige henseender. Som Ryall påpeker, var hun aktiv i kampanjer både for fredning av deler av Spitsbergen og for å etablere norsk kullutvinning på øygruppa. Hun var dermed både en miljø-influenser og en kull-influenser og en nasjonal-overtakelse-av-Svalbard-influenser. Men det jeg legger merke til i reisebrevene hennes hjem til Aftenposten, er at de har et sjangertrekk jeg kjenner igjen fra nåtidens Instagram-reisebrev, nemlig produktplassering: «Er der koldt i Veiret, smager Thornes Hermetik udmerket, især noget med Flesk i.»

Resvoll-Holmsen har, som sine samtidige, ideer om et skille mellom naturfolk og kulturfolk, og både en avstand til og en interesse for alle hun møter både på Spitsbergen og i Finnmark, fra en roer som tar henne ut til fuglefjellet og senere dør av et vådeskudd, til en glad samisk gressenke ved navn Ellen. Når Ryall bruker såpass mye plass på Svalbard i sine analyser og såpass lite på Finnmark, blir disse historiene hengende litt i løse lufta. Hvis jeg skulle ha et ankepunkt, ville det være at jeg skulle ønske Ryall hadde gått dypere i sine analyser. Da hadde hun måttet skrive en lengre bok.

Les også: