Langeland fikk ikke medhold
LUKK

Langeland fikk ikke medhold

Av Jørgen Svarstad og Julia Loge

Publisert 15. januar 2019 kl. 11:15

Nils Rune Langeland tapte rettsaken mot staten. Langeland får verken stillingen tilbake eller erstatning.

Historieprofessor Nils Rune Langeland ble avskjediget fra sin stilling ved Universitetet i Stavanger (UiS) i fjor. Dette nektet han å godta, og gikk til sak mot staten i desember. Nå er dommen klar.

Ifølge dommen fra Oslo tingrett er Langeland rettmessig sagt opp etter paragraf 26c i Statsansatteloven.

«Vilkårene for avskjed etter statsansatteloven § 26 bokstav c) er til stede. Etter denne bestemmelsen kan en statsansatt avskjediges når vedkommende på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter.»

Retten tar derfor utgangspunkt i at en tjenestemann plikter å opptre i samsvar med allment aksepterte normer overfor kolleger, både på tjenestestedet og under tjenestereise, står det videre.

– Min kommentar er at den gir et misvisende og skeivt bilde av hvordan jeg faktisk har fungert i den jobben som lærer og forsker ved Universitetet i Stavanger, og det tror jeg at de fleste av mine kollegaer vil være enige i, sier Langeland til Forskerforum.

«Ufin og ubehagelig adferd»

«Retten har gjennom bevisførselen funnet det bevist at Langeland ved flere tilfeller gjennom mange år har utvist ufin og ubehagelig adferd mot overordnede, kolleger og samarbeidspartnere i alkoholberuset tilstand og at han derved ved en rekke anledninger har krenket sine tjenesteplikter», står det i dommen.

I dommen gjennomgås hendelser retten har lagt vekt på i sin vurdering, som at han sendte  aggressive og seksuelt krenkende meldinger til sin nærmeste leder i 2009 og 2010, at han har oppført seg ufint på jobbreiser og sosiale tilstelninger og hans ytringer på Facebook.

«Slik retten ser det, har Langeland ved flere anledninger fått tydelige tilbakemeldinger på sin adferd mot kollegar og andre han har hatt forbindelse med gjennom arbeidet, i beruset tilstand. Arbeidsgiver har flere ganger klargjort for forventninger til at han skulle ta grep for å endre dette.»

«Elektronisk krigføring» på Facebook

Langeland har forklart i retten at han har opparbeidet seg en stil med spissformuleringer og sleivete ytringer, og at det til tider kan være et opphetet debattklima med det han kalte «elektronisk krigføring» på Facebook. Han har ikke vært ute etter å «ta noen» og har hatt et godt forhold til sine kolleger. Når han har forstått at det har blitt tatt ille opp har han bedt om unnskyldning.

«Retten vil bemerke at hans adferd ved de beskrevne hendelsene har vært trakasserende og ubehagelig og den var egnet til å krenke og skape ubehag for Langelands kolleger og overordnede, og den har påvirket arbeidsmiljøet ved UiS negativt», står det.

Og videre:

«Hans adferd og uttalelser har imidlertid vært slik at unnskyldning ikke har reparert skaden som er skjedd. Også det at Langeland har fortsatt med tilsvarende adferd gjennom mange år til tross for at han regelmessig har blitt gjort kjent med at mange følt seg krenket, viser at han ikke har evnet eller villet ta inn over seg de sosiale konsekvensene av dette».

Langeland er heller ikke beskyttet av ytringsfriheten. «Ytringsfriheten er ikke til hinder for å ta Langelands uttalelser i sosiale medier med i avskjedsgrunnlaget. Ytringsfriheten begrenses av lojalitetsplikten til arbeidsgiver. Ytringene er av krenkende karakter og omfattes derfor ikke av ytringsfriheten.»

Inngikk avtale om rusoppfølging

Langeland har ment at arbeidsgiver ikke kunne legge vekt på eldre forhold, men at da han inngikk en rusoppfølgingsavtale, en såkalt AKAN-avtale, med arbeidsgiver sommeren 2017 startet med «blanke ark». Han mente også flere av sakene var foreldet etter personopplysningsloven. Dette er ikke retten enig i.

Langeland fremholdt også at et behandlingsopplegg i henhold i rusavtalen ikke hadde kommet ordentlig i gang ennå. Blant annet var ikke samarbeidsgruppen som var etablert under avtalene kommet skikkelig i drift. Derfor kunne han ikke avskjediges, mener Langeland. I denne sammenheng legger retten vekt på at Langeland gjennom lengre tid allerede hatt regelmessig kontakt med mest sentrale personene i samarbeidsgruppen. Etter en samlet vurdering finner retten at det ikke skal legges avgjørende vekt på at samarbeidsgruppen og behandlingsopplegget ikke hadde var kommet ordentlig i gang.

Slipper saksomkostninger

Langeland slipper likevel å betale saksomkostninger. «Retten mener allikevel at Langeland hadde en viss grunn til å få avskjeden prøvd, da vurderingen av rusavtalen har voldt noe tvil med hensyn til at samarbeidsgruppen og behandlingstilbudet ikke var fullt ut etablert da avskjeden ble gitt», står det i dommen.

– Jeg er glad for at jeg slapp statens omkostninger og det viser jo at jeg har hatt en grunn til å ta dette til retten. Retten sier også at de ikke har tatt stilling til tjenestehistorikken min og jobben jeg har utført, understreker Langeland til Forskerforum.

Til Khrono sier Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld sier at både han og Langeland er skuffet over rettens avgjørelse.

– Vi er skuffet over avgjørelsen om avskjed, men er selvfølgelig fornøyd med at Langeland slipper saksomkostninger. Dommen tegner et skeivt bilde av Langeland, sier advokat Brygfjeld til Khrono.

De har nå en måned på seg til å vurdere om dommen skal ankes.

– Det går nesten ikke an å forklare denne dommen på annen måte enn at den må være drevet av medieoppmerksomheten i denne saken, sier Langeland.

  • Les også: