Publisert 10. desember 2018 kl. 09:46
Mandag startet rettsaken mellom Nils Rune Langeland og Kunnskapsdepartementet. Langeland fikk som kjent i fjor sparken fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger.
Nils Rune Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld startet sitt innledningsforedrag med å si at vi står overfor en spesiell rettssak.
– Det har for det første å gjøre med Langelands spesielle stilling i vår akademiske og kulturelle landskap i landet. Det skyldes en del handlinger og dumheter som langeland selvfølgelig er ansvarlig for, og som han i stor utstrekning har ryddet opp, sa Brygfjeld.
– Det skyldes også en regissert kampanje i mediene, sa han, og trakk spesielt frem nettavisen Khrono.
Bakgrunnen for at han mistet jobben er en rekke hendelser som strekker seg tilbake til 2009. Flesteparten dreier seg om «trakasserende adferd og krenkelser mot kolleger og andre», ifølge Regjeringsadvokaten. Et gjennomgående trekk var at Langeland var påvirket av alkohol da de fant sted.
– Det er ingen illojalitet overfor arbeidsgiver i denne saken. Det er ingen overgrep eller voldtekter mot kvinner. Det er ingen initiativ eller negativ oppførsel overfor Langelands studenter. Vi må kunne si at vi står overfor en rekke relativt prosaiske forhold som noen og enhver kunne gjort seg skyldig i i et ordinært liv og et ordinært arbeidsforhold. Forhold som ikke ville vakt oppsikt hvis det var gjort av et postbud fra Kløfta, en rørlegger fra Bodø eller kanskje heller ikke en advokat fra Stavanger, sa Stavanger-advokaten Brygfjeld.
Den utløsende årsaken var at Langeland møtte på jobben høy promille. Langeland hadde da inngått en såkalt AKAN-avtale om rusoppfølging med universitetet. Han har selv fortalt offentlig at han over tid har slitt med et alkoholproblem.
I tillegg er det ytringer i sosiale medier og i tekstmeldinger. Den såkalte Langeland-saken sprakk i media i fjor sommer da det kom frem at Langeland hadde sendt grove seksuelle meldinger til flere unge kvinner. Disse meldingene er også en del av grunnlaget for avskjeden.
Et viktig argument for Brygfjeld, som han brukte en del tid på, er AKAN-avtalen. Han mener den ikke hadde fått «satt seg» da Langeland ble avskjediget etter å ha møtt beruset på jobb. Blant annet var ikke innholdet i behandlingsopplegget definert. Samarbeidsgruppen som var etablert under avtalen hadde ikke kommet skikkelig i drift. Han mener også at universitetet brøt sine ruspolitiske retningslinjer, som sier at avskjedigelse først skal vurderes ved tredje gang retningslinjene brytes. Han mener også at lovens vilkår til å gi avskjed ikke er oppfylt. Brygfjeld og staten er dessuten uenige i hvor gamle saker som kan brukes som grunnlag for avskjeden. Brygfjeld mener flere av sakene er foreldet.
Hilde Lund hos Regjeringsadvokaten snakket i sitt innledningsforedrag bakgrunnen for avskjeden.
– Det har vært nedverdigende oppførsel over kolleger i skriftlig form av tekstmeldinger og muntlige i form av utfall, sa hun.
– Det har dreid seg om uakseptabel oppførsel på interne seminarer hvor han har deltatt med sine kolleger og på eksterne konferanser hvor han har representert Universitetet i Stavanger.
Hun gikk gjennom en rekke hendelser som er omtalt i Langelands personalmappe, som blant annet har skjedd på interne arrangementer, forskningskonferanser, samt utfall han har hatt i sosiale medier.
– Det er liten tvil om at de fleste hendelsene har skjedd mens Langeland var påvirket av alkohol. Hendelsene er like fullt uakseptable, sa hun.
Lund sa at universitetet har gjort mye for å unngå nye hendelser.
– Langeland har gjentatte ganger gjennom årenes løp blitt innkalt på teppet til nærmeste overordnede. Universitetet har gjentatte ganger rettet en pekefinger og sagt klart i fra om at slik oppførsel ikke aksepteres, sa hun.
Hun trakk frem at universitetet har flere ganger gjort det klart at Langeland må avstå fra å drikke på interne og eksterne arrangementer, og oppfordret ham til å ikke kombinere alkohol og sosiale medier. De har flere ganger tilbudt han hjelp for å få bukt med sine alkoholproblemer, sa hun.
– Langeland har riktignok i de fleste tilfellene beklaget, lagt seg flat og lovet bot og bedring. Og det er jo fint, men det er ikke nok. For etter en tid var det på’n igjen.
Hun sa at universitetet har gitt Langeland skriftlige advarsler tre ganger, noe Langelands advokat bestrider. Han mener det bare er snakk om én skriftlig advarsel.
Uansett er begge parter enige om at Langeland fikk en skriftlig advarsel i juni 2017. Da tok universitetet også Langeland ut av undervsining, strammet inn på hvor mye han måtte være tiltstede på jobben og krevde at han skulle takke ja til rusoppfølging.
– Det det gjorde var å gi Langeland en siste sjanse til å gjenopprette tilliten. Den sjansen forspilte han ganske raskt. Han møte opp på jobb klokken halv tolv på formiddagen med 1.61 i promille, sa Lund.
På grunn av rusoppfølgingsavtalen til Langeland, måtte han nemlig ta promilletest ved mistanke.
Lund fortsatte:
– Og det kom i tillegg frem at han hadde sendt meldinger med seksuell undertone til sykepleieren som var en del av samarbeidsteamet til rusoppfølgingsavtalen. Da var begeret fullt og avskjeden et faktum. At det ble utfallet mener vi Langeland alene er ansvarlig for.
Lund gikk systematisk gjennom grunnlaget for at Langeland ble avskjediget. Det er snakk om hendelser tilbake til 2009. Men partene i retten strides om hvor gamle hendelser som er relevante. Langeland fikk en advarsel 30. juni 2017. Langelands advokat mener at alle de forhold som danner grunnlag for avskjeden ble «nullet ut» ved at han fikk en advarsel juni 2017. Han mener også at arbeidsgiver uansett ikke kan legge vekt på hendelser mer enn fem år tilbake i tid. Dette er Regjeringsadvokaten uenig i.
Regjeringsadvokaten trakk frem at Langeland ha sendt seksuelle tekstmeldinger til sin daværende sjef Marie Smith Solbakken i 2009 og 2010. Hun skal vitne i rettsaken. Det er også snakk om upassende oppførsel på en konferanse i København og instituttets juleavslutningen i 2010.
Regjeringsadvokaten var også innom Langelands Facebook-innlegg om en «jævla pakistaner» i 2014, som fikk betydelig medieoppmerksomhet, samt aggressive utfall mot sin tidligere dekan sin på Facebook samme år. En lørdagsnatt i januar 2017 startet han ifølge Regjeringsadvokaten minst 13 Facebook-tråder om samfunnsdebattant Linda Noor, med overskrifter som «Linda Noor er et svin».
Instituttlederen fikk også en bekymringsmelding om Langeland etter en konferanse i Berlin i 2016. Instituttlederen tok kontakt med prosjektkoordinatoren.
– Tilbakemeldingen er at Langeland knapt var edru hele konferansen. Det var en mottakelse første dag med tyske samarbeidspartnere. Langeland hadde en upassende kommunikasjonsstil, han slo blant annet et glass rødvin over en av deltakerne. Han ble da sendt tilbake til sitt hotell i taxi, og prosjektkoordinatoren har sagt at han ikke vil ha noe mer med han å gjøre, leste Lund fra et møtereferat.
Langeland la seg ifølge referatet flat og angret. Han sa det ikke var noe faglig program denne dagen og at han mistet et glass i gulvet og forlot lokalet.
På instituttets tur til Krakow i 2017 drakk Langeland tett, og han skal ha kommet med nedsettende kommentarer til kolleger. Han ble nektet å komme om bord på flyet tilbake fordi han var for beruset.
Langeland har en rekke ganger blitt innkalt til møte med sine overordnede for å diskutere sin oppførsel, viste dokumentene Lund leste fra.
Les også:
