Nyheter | Kutt for forskning
Publisert 11. februar 2026 kl. 08:38
Minst 11 forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mister jobbene sine i en nedbemanningsprosess som nå pågår ved instituttet. Instituttet ligger an til et driftsunderskudd på 18 millioner kroner når 2025-tallene gjøres opp.
TØI-direktør Bjørne Grimsrud sier at det er forskere med høy faglig kompetanse som nå er overtallige.
− Nå må vi tilby sluttpakker til veldig kompetente forskere som vi gjerne skulle hatt med videre. Det er ingen hyggelig situasjon, sier Grimsrud til Forskerforum.
TØI er det sentrale forskningsinstituttet innen samferdsel her til lands, og er organisert som en uavhengig stiftelse. Det får en basisbevilgning fra Forskningsrådet, men det meste av inntektene kommer gjennom forskningsprosjekter og oppdrag.
Instituttet holder til i Forskningsparken i Oslo.
Ved utgangen av 2024 hadde instituttet 96 forskere ansatt. I løpet av de nærmeste ukene vil det bli klart nøyaktig hvor mange som må gå. Det ligger an til at mellom 11 og 13 forskere mister jobben.
Grimsrud sier at instituttet er opptatt av nedbemanningen skjer på en ryddig måte.
Reduksjonen i antall ansatte startet i fjor da den administrative staben ble redusert med fem ansatte.
Før jul ble det klart at også forskerstillinger skulle kuttes.
Sammen med naturlig avgang vil nedbemanningene i 2025 og 2026 innebære en nedgang på 20 prosent i antall ansatte ved instituttet.
− Det er en krevende situasjon både for de som mister jobben og de som blir igjen, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved TØI, Fredrik Aleksander Gregersen.
Forskerforbundet er en av flere fagforeninger ved TØI som er rammet.
Nedbemanningene ved TØI er den siste i rekken av flere tilsvarende stillingskutt i instituttsektoren. NORCE, Nofima og Havforskningsinstituttet er blant forskningsinstituttene som har måttet nedbemanne det siste året.
Nylig vedtok Universitetet i Innlandet å legge ned Østlandsforskning, uten garantier for hva som skjer med de ansatte.
TØI er i stor grad finansiert av offentlig aktører innen samferdsel, der økende kostnader og strammere rammer gjør at det blir mindre penger igjen til forskning. Samferdsel er en av tungvekterne når det gjelder utgifter på statsbudsjettet, men samtidig settes det av relativt lite til forskning på feltet.
− Vi jobber primært opp mot offentlige beslutningstagere. Samferdselssektoren er en av de store sektorene på statsbudsjettet, sier Grimsrud.
At sektoren er preget av investeringer i milliardklassen gjenspeiler seg imidlertid ikke i forskningsbudsjettene. Samferdselsdepartementet skal ifølge statsbudsjettet for 2026 bruke 427 millioner kroner på forskning og utvikling (FoU) i år. Til sammenligning skal Forsvarsdepartementet bruke 2 milliarder kroner på FoU, og Helse- og omsorgsdepartementet 7 milliarder kroner.
Det er stor kamp om investeringer i vei og bane, og både kommuner, fylkeskommuner og regioner bruker mye penger på lobbyarbeid for å sikre penger til sine prosjekter på Stortinget.
TØI-direktøren ville heller sett økt bruk av penger på forskning om prosjektenes samfunnsnytte.
− Det kunne vært behov for en mye større bruk av midler til forskning på samferdsel. Beløpet som brukes på forskning er antagelig mye mindre enn det som brukes på for eksempel lobbyvirksomhet for ulike prosjekter, sier Grimsrud.
Ved siden av analyser av lønnsomheten til samferdselsprosjekter, er trafikksikkerhet, byutvikling og klima blant TØIs forskningsområder.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har satt i gang en bred gjennomgang av instituttsektoren, som til høsten skal munne ut i en revidert strategi for helhetlig instituttpolitikk. Grimsruds bønn er at hans institutt og resten av sektoren skal bli mer brukt.
− Det viktigste rammevilkåret for oss er at vi har offentlige beslutningstakere som vet å bruke oss, sier TØI-direktøren.
Samtidig viser han til at TØI i tillegg til innsparinger også har nye faglige satsinger. TØI har en betydelig egenkapital, som ved utgangen av 2024 ifølge instituttet var på 128 millioner kroner.
Forskningsinstituttet NORCE har nylig vært gjennom en lignende nedbemanningsprosess. Der startet det med at alle fikk tilbud om sluttpakke. Hos TØI har tilbudet om sluttpakke vært begrenset til utvalgte ansatte.
På spørsmål om hvorfor TØIs betydelige egenkapital ikke har gitt rom for en bredere prosess der alle ansatte har fått tilbud som sluttpakke, viser Grimsrud til omstillingsbehovet:
− TØI bruker av egenkapitalen til å finansiere faglige satsinger i 2025 og 2026, og uten dette hadde omstillingsbehovet vært større, sier han.
