Av Mette Hvalby, førstelektor i pedagogikk Universitetet i Stavanger Leder av nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige
Publisert 3. september 2025 kl. 14:02
Debatten om holdninger og verdier i arbeidslivet har tydeliggjort hvordan interne kulturer kan virke ekskluderende og undergrave tillit, samarbeid og refleksjon. Administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, løftet fram denne viktige tematikken i Guttastemning på arbeidsplassen. Innlegget understreker hvordan nedlatende eller ekskluderende adferd underminerer likestilling og har innvirkning på etikk og kvalitet i arbeidslivet.
Påvirkere (eller influensere) opptrer som rollemodeller for unge menn, både positivt og negativt. ‘Guttastemning’ får stor gjennomslagskraft fordi den kombinerer fellesskap, intern humor og sosial belønning.
Når populære influensere opptrer som rollemodeller og normaliserer frekk, ekskluderende eller stereotyp atferd, opplever flere unge menn at dette gir status og tilhørighet. Samtidig belønner gruppetrykk og konkurranse den samme atferden, og i fravær av motkultur eller kritisk refleksjon styrkes normene ytterligere. Dette er neppe forbeholdt arbeidslivet.
En undersøkelse fra Khrono og Norsk studentorganisasjon viser at én av fem studenter ikke tør å si hva de mener på campus. Et svakt ytringsklima peker på en alvorlig utfordring i høyere utdanning; dersom studenter vegrer seg for å delta i faglige diskusjoner, mister de en vesentlig arena for å utvikle både kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft.
Samtidig som studentkulturer kan være preget av uformelle normer som hemmer åpenhet, viser undersøkelsen også at hver tredje student vil begrense temaer som likestilling, LHBT og rasisme i undervisningen.
Dette illustrerer en kombinasjon av verdimotstand og utrygghet, og om viktige samfunnstemaer møtes med stillhet eller motstand, utfordres mangfoldet og læringsmiljøet.
I et skikkethetsperspektiv minner dette oss om at profesjonsutdanningene har et særskilt ansvar for å forberede studentene på å møte og håndtere slike kulturelle og verdimessige spenninger på en måte som fremmer profesjonell integritet. Dette innebærer å styrke studenters evne til å handle etisk, reflektere kritisk, kommunisere respektfullt og vise ansvar i en profesjonell kontekst.
I en pågående studie undersøker jeg hvordan studenter balanserer mellom egen identitet og profesjonelle krav. Foreløpige funn viser at studentene står i et krysspress, og flere opplever komplekse verdikonflikter.
Noen studenter rapporterer at de kjenner på spenning mellom lojalitetsplikt og ytringsfrihet: de opererer i en profesjonell kontekst og må følge virksomhetens mål og retningslinjer for å ivareta sårbares rettigheter, samtidig som de er demokratiske borgere med krav på å uttrykke egne meninger. Utvikling av profesjonell identitet krever derfor både kritisk refleksjon og evne til å ta etisk funderte valg, og dette må støttes gjennom hele utdanningsløpet.
Profesjonell integritet er et nøkkelbegrep i denne sammenhengen. Integritet innebærer å stå opp for verdier som respekt, likeverd og inkludering, også når det er krevende eller upopulært. Den innebærer å ikke la seg styre ensidig av gruppepress eller uformelle normer, men å handle på en måte som ivaretar både samfunnets forventninger, profesjonsetiske krav og rettighetene til dem man har ansvar for.
Profesjonsutdanningene har derfor et ansvar for å legge til rette for at studentene kan utvikle evne til å stå i utfordrende verdikonflikter, og til å navigere mellom krav om lojalitet og retten til ytringsfrihet på en etisk forsvarlig måte.
Når «guttastemning» får dominere, eller når temaer som rasisme og likestilling oppleves som irrelevant, settes integriteten på prøve. For å møte dette må utdanningsinstitusjonene aktivt bygge læringsmiljøer der ytringsklimaet er trygt, der ulike stemmer får plass, og der studentene får øve seg på å håndtere verdikonflikter på en profesjonell måte. Dette kan gjøres gjennom veiledning, simuleringer, refleksjonsoppgaver, og diskusjonsarenaer som fokuserer på praksisnære problemstillinger.
Skikkethetsvurdering handler ikke bare om enkeltstudenters atferd eller å veilede ut de som åpenbart ikke fungerer i profesjonsrollen, men også om utdanningens rolle i å ruste fremtidige profesjonsutøvere til å navigere i komplekse verdilandskap. Ifølge UH-loven, kap. 12, skal utdanningsinstitusjonene gjennom hele studiet gjøre en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter dersom det er fastsatt krav om skikkethetsvurdering. Det innebærer en kontinuerlig vurdering av studentene, der utfordringer identifiseres tidlig, konkrete tilbakemeldinger gis og støtte for utvikling tilbys. Dette forebygger at uønskede holdninger eller handlinger som ikke er i tråd med virksomhetens mål og retningslinjer blir sementert, og sikrer at studentene gradvis lærer å ta ansvar for egen praksis.
Aktivt arbeid med skikkethet kan inkludere:
Debatten om «guttastemning», ytringsklima og motstand mot likestilling illustrerer hvordan verdikonflikter og uformelle kulturer kan påvirke profesjonell utvikling. UH-forskriften om skikkethet (§ 7-2) gir en tydelig ramme for hva som er kritisk: en student er uskikket dersom adferd, holdninger eller mangel på selvinnsikt kan utgjøre en mulig fare for elever, pasienter, brukere eller andre som studenten vil møte i praksis eller fremtidig yrkesutøvelse.
Formålet er ikke å disiplinere studenter for uønsket adferd isolert, men å beskytte sårbare grupper mot risiko og sikre at profesjonsutøvere utvikler integritet og etisk dømmekraft.
Profesjonsutøvere skal være rollemodeller og skape trygghet og tillit for sårbare grupper, dermed kobles skikkethetsperspektivet på. Å utdanne kandidater som er skikket til profesjonen innebærer også å utvikle evne til kritisk refleksjon, kommunikasjon, samarbeid, selvinnsikt og etisk dømmekraft, slik at studentene står godt rustet til å møte sitt samfunnsoppdrag. Profesjonsutdanningene må derfor aktivt skape arenaer der studentene øver seg på å vise respekt, inkludering og ansvar, også i møte med ubehagelige temaer eller verdikonflikter. Dette innebærer at veiledere må være bevisste på egne holdninger, modellere profesjonell integritet og tilrettelegge for dialog som fremmer både refleksjon og praksisferdigheter.
Slik blir ytringsklima, likestilling, verdikonflikter og profesjonell integritet ikke bare teoretiske temaer, men konkrete dimensjoner av skikkethetsarbeidet. Profesjonsutdanningene har et tydelig ansvar for å sikre at studentene utvikler seg til å bli kompetente, etiske og ansvarlige profesjonsutøvere.
Veien videre krever derfor mer enn å bare «snakke om kultur». Vi må bygge utdanningsmiljøer som aktivt fremmer et åpent ytringsklima, der det er trygt å stille spørsmål, utfordre hverandre og reflektere kritisk. Vi må også våge å konfrontere verdimotstand og gjøre det klart at likestilling og mangfold ikke er et valgfritt tillegg, men en grunnleggende del av profesjonell kompetanse.
