Av Mette Irene Hvalby
Publisert 17. desember 2024 kl. 12:13
Mange av dagens studenter har selvrapporterte helseutfordringer. Vurderingen av om studenter er skikket for framtidig yrke, har ulike etiske dilemmaer og er full av gråsoner. Formålet med skikkethetsvurdering er å sikre at sårbare grupper, som elever i skolen, møter lærere som er skikket for en profesjonell praksis. Prosessen med å utvikle skikkethet innebærer profesjonell utvikling. I tillegg har skikkethetsvurdering av profesjonsstudenter til hensikt å styrke kvaliteten på utdanningsprogrammene.
Min bakgrunn for påstander i denne kronikken er erfarings- og forskningsbasert, samt basert på en studie jeg har publisert (Frontiers Education, november 2023). Studien viser at covid 19-pandemien har påvirket skikkethetsvurderingspraksisen for lærerstudenter på flere områder. Selv om konteksten i studien er lærerutdanning med data fra 162 praksislærere og tre skikkethetsansvarlige, kan resultatene overføres til andre profesjonsutdanninger underlagt skikkethetsvurdering.
Pandemiens påvirkning på skikkethetsvurderingspraksiser kommer til uttrykk i fire hovedfunn. Det første resultatet peker på et redusert vurderingsgrunnlag, som skyldes mindre fysisk tilstedeværelse i praksisfeltet. Nedstengningen førte til at flere studenter gjennomførte praksis digitalt eller fikk praksisperioden forkortet. Praksislærere hadde færre observasjoner av studentenes arbeid i fysisk samspill med elever. Det var stort sykefravær blant lærerne, hvilket innebar at de praksislærerne som var igjen på jobb, måtte prioritere andre arbeidsoppgaver foran studenter i praksis. Dette påvirket veiledningsøktene. Samlet resulterte restriksjonene under pandemien i redusert informasjon og færre holdepunkter for praksislærere å basere sine skikkethetsvurderinger av studentene på.
Studiens andre hovedfunn er knyttet til helseutfordringer, da pandemien førte til økt forekomst av angst, depresjon og stress blant studenter. Enkelte studenter hadde begrenset tilgang til medisinsk behandling eller psykisk helsehjelp under pandemien, hvilket forverret eksisterende helseproblemer eller gjorde det vanskeligere å håndtere nye utfordringer. Majoriteten av studentene har deltidsjobber, og mange ble permittert med redusert inntekt på grunn av nedstengninger, noe som førte til økonomisk usikkerhet og økt stress.
Samlet sett ble helseproblemene av deltakerne i studien løftet fram som påvirkningsfaktorer for reduksjon av studentenes kapasitet til å oppfylle kravene i utdanningsprogrammet og dermed deres utvikling av skikkethet for yrket.
Det tredje funnet handler om hvordan pandemien påvirket praksisen for vurdering av skikkethet. Det involverer en påstått forsinket profesjonell utvikling blant lærerstudenter. Informantene viste til at studentene ikke var på det nivået i utviklingen man forventet, sammenlignet med tidligere. Årsaker som ble framhevet:
Studiens siste hovedfunn viser at to av utdanningsinstitusjonene hadde en sterk økning av antall rapporterte skikkethetssaker rett etter pandemien. Enkelte regioner opplevde høyere smittenivåer og strengere restriksjoner enn andre, og informanter fra institusjoner i disse områdene rapporterte å være mer påvirket av nedstengninger. Det resulterte i flere avlyste eller utsatte praksisperioder, mens andre institusjoner i mindre rammede områder hadde færre avbrudd i undervisning og praksis.
En annen faktor var at institusjonene hadde ulik vektlegging av og tilnærming til vurdering av skikkethet. Noen institusjoner tilpasset prosessene for å ta hensyn til de ekstraordinære omstendighetene, mens andre prioriterte andre presserende oppgaver. Ulike veiledningsordninger ved institusjonene spilte også en rolle. Enkelte institusjoner opprettholdt veiledning av studentene til tross for pandemien, mens andre reduserte veiledningstiden eller hadde mindre effektive digitale løsninger. Informantene påpekte at dette påvirket hvor mye støtte studentene fikk i sin profesjonelle utvikling. Institusjonene hadde ogsåulike pedagogiske strategier. Mens noen universiteter raskt utviklet kreative løsninger som simuleringer eller virtuelle praksisøkter for å kompensere for manglende fysisk praksis, manglet andre institusjoner slike ressurser, noe som resulterte i varierende grunnlag for skikkethetsvurderingen.
Det er et mangfold i dagens studentmasse, og lov om universiteter og høyskoler, §10-5 samt diskrimineringsombudsloven tydeliggjør at studenter med funksjonsnedsettelse eller med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Inkludering er fundamentet i dette perspektivet, og høyere utdanning kan være et skritt på veien til et selvstendig liv for studenten. Samtidig skal ikke tilretteleggingen føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen,og balansegangen i et skikkethetsperspektiv kan noen ganger oppleves utfordrende. Dersom studenten ikke er i stand til å utføre yrkesmessige handlinger som kreves, til tross for relevante tilretteleggingstiltak, skal ivaretakelsen av sårbare grupper, som elever eller pasienter, gå foran hensynet til at studenten skal regnes som skikket. Studenten i skikkethetsvurdering er ikke den sårbare parten, det er de som studenten utgjør en mulig fare for.
Skikkethet handler ofte om etiske overveielser, så diskusjoner rundt etikk og profesjonell adferd er nødvendig. Studentene må lære strategier for å utvikle robusthet i utdanningen, der de eksponeres for reelle utfordringer i kontrollerte omgivelser. Gjennom å gi studentene ansvar og selvstendige oppgaver, samtidig som de reflekterer kritisk over egne handlinger, holdninger og hva det vil si å være skikket for yrket. Et eksempel på et slikt pedagogisk utviklingsprosjekt er simulering som pedagogisk metode med fokus på skikkethet, kommunikasjon og klasseledelse. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Østfold, som også har følgeforskning.
Min forståelse er at det å utvikle skikkethet for yrket er en prosess, en viktig del av profesjonell utvikling, der studenten har startet med å forme en profesjonsidentitet. I denne prosessen blir studentene vurdert etter kriterier som handler om deres evne og vilje til for eksempel å kommunisere med en tredjepart. Danningsarbeidet inkluderer å veilede studentene i å reflektere over etiske dilemmaer og utvikle et moralsk kompass, slik at de kan navigere i et komplekst yrke. Det innebærer å diskutere verdier, holdninger og ansvar i en akademisk kontekst.
Det er en stor økning i antall studenter som det blir meldt tvil om er skikket. Profesjonsutdanningene har betydelig flere studenter som sliter. Samtidig er det færre studentplasser som fylles opp, og dermed større press på institusjonene for å få alle studenter til å fullføre studiene. Det er viktigere enn noen gang å prioritere kvalitet, og skikkethetsvurdering spiller en nøkkelrolle her.
