Publisert 28. mai 2020 kl. 13:31
Det har ligget i kortene en stund, men på et allmøte hos Norce onsdag ble det kjent at forskningsgiganten skal kutte 35-40 årsverk. Selskapet har gått med underskudd siden det ble stiftet i 2017. Tidligere i år orienterte ledelsen internt om et negativt driftsresultat på 54 millioner kroner for 2019, ifølge BT.
Norce er resultatet av en fusjon av syv selskaper. Det har 610 årsverk.
Tillitsvalgt for Forskeforbundet Gisle Andersen sier at mange ansatte har vanskelig for å forstå at det må nedbemannes.
– Jeg tror mange synes dette er problematisk, og mange synes det er vanskelig å forstå. Slike prosesser er alltid krevende, også hvis de er helt nødvendige. Når vi også har koronasituasjonen, og en del ansatte er permitterte, blir det ekstra vanskelig. Folk sitter hjemme alene også videre, sier Andersen.
Norce har permittert ansatte på grunn av koronakrisen, men de planlagte nedbemanningene har ikke sammenheng med korona.
Andersen sier han har fått mange henvendelser fra ansatte.
– Noen er sinte, noen er lei seg. Mange er veldig frustrerte. Det har også vært vanskelig for konsernledelsen å håndtere dette på en god måte, gitt koronasituasjonen.
– Mener du det er riktig å gå til dette skrittet?
– Vi mener at utfordringen er fusjonen. I praksis har man valgt å bygge opp et helt nytt selskap fra bunnen av. Det er et ganske stort og komplekst selskap som det er krevende å få til å fungere bra. Det krever at man investerer i selskapet, begynner han.
Andersen viser til at styreleder Hans Olav Lindal har uttalt at hele forutsetningen for å slå sammen de tidligere instituttene at det skulle føre til kostnadsbesparelser på bemanningssiden.
– Jeg mener at forutsetningen var å bygge et sterkere forskningsselskap som kan levere enda bedre på samfunnsoppdraget. Nedbemanning var ikke et mål i seg selv. Når man har så mange enheter og bred kompetanse, kan man se for seg at man kan få noen stordriftsfordeler. Det er både en fordel og utfordring at vi er tilstede i hele Norge og har 11 kontorer. Du trenger å ha noen der folk jobber. Så det er et spørsmål om hvor stor den effektivitetsgevinsten egentlig er.
Han fortsetter:
– Vi har et problem fordi vi går med underskudd. Skyldes det at vi har altfor lave inntekter eller at vi har for høye utgifter? Hva slags utgifter er det i så fall? Fagoreningene har ment at det også er naturlig å se på nedbemanning, men at mye av underskuddet skyldes investeringer i et nytt selskap. Vi har ikke hatt gode administrative systemer og felles rutiner, og vi trenger administrativt ansatte for å bygge de opp, sier han.
– Spørsmålet er om dette er den beste måten å bygge opp et selskap på. Der har vi vært ganske tydelige. Vi har vært kritiske til medisinene man bruker og styrken på nedbemanningen.
– Hva er deres forslag til medisin, da?
– Vi har anmodet om at man må gjøre tiltak i dag som gjør at vi er et mye sterkere selskap om tre år. Kanskje det er rimelig å forvente et underskudd i noen år etter en sånn fusjon. Om det er akseptabelt kommer an på årsakene til underskuddet. Vi mener det ikke er fordi lønnskostnadene har økt, i hvert fall ikke de som blir sagt opp nå. Utfordringen med å etablere et så stort selskap er at det kommer økte kostander fra dag én. Men det tar tid før stordriftsfordelene kommer.
Les også:
