Norden kutter i forskning

Norden kutter i forskning

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 27. oktober 2015

Mens norske forskningsmiljøer kan se frem mot rekordartede budsjetter, går danske og finske universiteter mot store kutt.

Fakta
  • Bologna-erklæringen ble undertegnet i 1999 av 29 av Europas utdanningsministre.
  • Den skal gjøre europeisk høyere utdanning mer konkurransedyktig, sammenlignbar og attraktiv.
  • I år ble Hviterussland opptatt som det 48. landet.
  • Neste ministermøte er i 2018.
 

Det norske forskningsbudsjettet ligger an til å nå nye høyder i 2016, men det er ikke tilfellet for våre naboer. Danske Forskerforum beskriver statsbudsjettforslaget for 2016 som en «brutal nedskæring» for forskning og høyere utdanning. Regjeringen vil kutte utdanningsbudsjettet med to prosent i året til og med 2019, men vil også redusere forskningsbudsjettet med 1,4 milliarder kroner i 2016. I praksis vil kuttene innebære masseoppsigelser og at det ikke vil foretas nyansettelser. Særlig prosjektforskning, postdoktorstillinger og andre midlertidige ansettelser vil bli rammet, skriver Forskerforum.

Flere fremstående skikkelser i det danske forskningsmiljøet reagerer skarpt på kuttforslaget.

Annonse

– Den fremgang vi har hatt i dansk forskning, som har gjort vår forskning til noe av verdens beste, vil vi risikere å miste, sier Peter Munk Christiansen til Videnskab.dk. Han er styreleder i Det Frie Forskningsråd (DFF) og professor på Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet.

Vi kunne brukt mer, men sånn er ikke virkelighetens verden.

Hull i budsjettet

DFFs midler kuttes med nesten 400 millioner kroner, som tilsvarer en tredjedel av rådets budsjett. DFF har finansiert forskning som har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og som ligger 80 prosent over gjennomsnittet i antall siteringer for tilsvarende vitenskapelige artikler.

– Hvis rådet rammes så hardt som budsjettforslaget legger opp til, vil det bety et stort fall i antall forskningstildelinger. Originale forskningsideer og lovende forskertalenter vil uten tvil gå tapt, ser Christensen.

Forskningsminister Esben Lunde Larsen (fra Venstre) mener det ikke er grunn til å frykte for forskningskvaliteten, men medgir at antallet forskningsprosjekter vil gå ned.

– Selvfølgelig vil vi ikke kunne finansiere det samme antall gode forskningsprosjekter som tidligere, men vi kan sikre oss at de forskningsprosjektene vi støtter blir av høyere kvalitet, sier han til Videnskab.dk.

– Det gleder meg ikke at vi er i denne økonomiske situasjonen. Den tidligere regjeringen etterlot seg et hull i budsjettet på tre milliarder kroner, og vi skal finne finansieringen et sted. Det bidrar forskningsområdet til, men vi er stadig et av de landene som bruker aller mest på forskning og utdanning. Vi kunne brukt mer, men sånn er ikke virkelighetens verden.

Finsk sjokk

Også i Finland er situasjonen svært alvorlig for universitetene. Flere hundre millioner euro skal kuttes i universitetsbudsjettene i løpet av inneværende regjeringsperiode. Totalt skal 600 millioner euro, eller 5,6 milliarder kroner, tas fra universitetenes basisbevilgning. Noe kommer tilbake gjennom resultatbaserte ordninger, men mye er rene kutt. Ifølge nyhetskanalen Yle spekuleres det på hvor mange av landets 14 universiteter som vil overleve. Bare ved Universitetet i Helsinki regner man med å måtte kvitte seg med 1200 ansatte innen år 2020. Universitetet regner med å måtte spare 15 prosent av budsjettet – 86 millioner euro, tilsvarende 800 millioner kroner.

– Det er meget alvorlig og vi er ganske sjokkerte, sier Satu Henttonen, leder av Universitetens och forskningssektorns personalförbund, YHL. 

Fra før har universitetene kuttet 255 millioner euro i perioden 2011 til 2015, som tilsvarer 2,3 milliarder kroner.

Jevnere fordeling

I Sverige er situasjonen langt bedre. Der har regjeringen lagt frem et budsjettforslag som vil gi økte bevilgninger, men med en viss omfordeling mellom institusjonene. Forslaget innebærer at de mindre universitetene og høyskolene får en større del av statsbudsjettet enn tidligere, rapporterer Sveriges Radio.

I sitt første egne budsjett har den rødgrønne regjeringen gått inn for en jevnere fordeling av forskningsmidler mellom store og små institusjoner. Det skjer ved at en økning i grunnbevilgningen øremerket forskning på 300 millioner kroner deles mer eller mindre likt mellom henholdsvis høyskolene, de nye universitetene og de gamle universitetene. 100 millioner går til de gamle universitetene, mens de nye universitetene og høyskolene får henholdsvis 90 millioner kroner hver. 4 millioner kroner går til de fire kunstrettede høyskolene og 16 millioner står igjen til senere fordeling.