Publisert 3. januar 2019 kl. 00:25
Norges avtaler med fire av verdens største forlag for vitenskapelige tidsskrifter gikk ut ved nyttår.
På forhånd sa tre av dem at selv om partene ikke ble enige innen fristen, skulle Norge likevel få beholde tilgangen til tidsskriftene deres i januar, mens forhandlingene pågikk på overtid.
Men Elsevier, som er det største forlaget, signaliserte at de kunne komme til å kutte tilgangen allerede fra nyttår.
Norske forskere ville i så fall mistet tilgangen til Cell, Lancet og rundt 2400 andre tidsskrifter. Det har ikke skjedd ennå.
Elsevier opplyser nå til Forskerforum at de har bestemt seg for å la institusjonene beholde tilgangen til partene møtes igjen i midten av januar.
Det er direktoratet Unit som forhandler med Elsevier på vegne av 44 norske universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og andre statlige organer. Den forrige avtalen, som gikk fra 2014 til 2018, innebar at norske institusjoner betalte over 400 millioner kroner til den nederlandske forlagsgiganten i perioden.
Nina Karlstrøm i Unit sier at også Elsevier tilbød seg å gi Norge fortsatt tilgang i januar, hvis forhandlingene pågikk på overtid. Men hvis det ikke ble noen ny avtale, krevde de at norske institusjoner måtte betale for den ekstra måneden.
– Det sa institusjonene nei til, da er det opp til Elsevier om de vil stoppe tilgangen, sier Karlstrøm.
Striden står om pris og åpen tilgang til forskning. Regjeringen har vedtatt at offentlig forskning skal være åpent tilgengelig for alle. Dessuten er Norge en del av den internasjonale Plan S-koalisjonen for åpen tilgang. Nå forsøker Unit å få forlagene til å gå med på en ny betalingsmodell, en såkalt «publiser og les»-modell. Dette innebærer at institusjonene fortsatt betaler for tilgang til tidsskrifter. Samtidig er det et krav om at all norsk forskning skal publiseres åpent slik at alle, både i Norge og andre land, kan lese den. Dette er tenkt som en overgangsmodell mot full åpen tilgang.
– Målet er at når mange nok land gjør dette, blir til slutt abonnementsmodellen borte, forklarer Karlstrøm.
– Hvordan opplever du at Elsevier stiller seg til å gå over til en slik modell?
– De har kommet med et tilbud der det å publisere åpent er en komponent. Men jeg kan ikke fortelle om innholdet mens vi forhandler med dem.
– Hvordan ser du på muligheten til å bli enige om en avtale?
– Det har jeg ikke lyst til å uttale meg om.
De tre andre forlagene Norge forhandler med er Wiley, Taylor & Francis og SpringerNature.
– Vi forhandler ikke med tanke på brudd. Vi er optimister. Det er fire veldige forskjellige avtaler og tilbud, men jeg tror vi er ganske nærme med ett av forlagene, sier Karlstrøm, som ikke vil opplyse hvilket forlag dette er.
De har stadig kontakt med forlagene på telefon og epost. Nå skal norske universitetsledere også bringes inn i forhandlingene, og Unit forsøker nå å få til fysiske møter mellom dem og forlagene denne måneden. Planen er at viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo og prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen skal møte Elsevier. Prorektorene Kenneth Ruud og Bjarne Foss ved Universitetet i Tromsø og NTNU skal møte representanter for Taylor & Francis og SpringerNature.
– Vi ser at det har stor effekt at forskningsledere ved de betalende institusjonene deltar, og at det er vanlig i andre land, sier Karlstrøm.