Av Julia Loge
Publisert 19. desember 2018 kl. 10:24
Norge forhandler på overtid med verdens fire største tidsskriftforlag. Avtalene gikk ut nyttårsaften.
Elsevier hadde varslet at de kunne komme til å kutte tilgangen fra nyttår, slik at norske forskere ikke lenger kunne lese tidsskriftene til verdens største vitenskapelige forlag. Det har forlaget imidlertid ikke gjort foreløpig. Elsevier opplyser til Forskerforum at de har bestemt seg for å la institusjonene beholde tilgangen til partene møtes igjen i midten av januar.
De tre andre forlagene, Wiley, Taylor & Francis og SpringerNature, godtar at universiteter og høyskoler beholder tilgangen så lenge forhandlingene varer.
De er Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, som forhandler på vegne av norske institusjoner. Nina Karlstrøm i Unit opplyser at de nærmer seg en avtale med ett av forlagene, men hun kan ikke fortelle hvilket.
– Det er klart at forlagene har merket seg at Forskingsrådet har signert Plan S, sier Nina Karlstrøm. Foto: Ceres
Dette er de norske kravene:
– Vi får mange henvendelser fra institusjoner som er urolige, men håper at mye blir opprettholdt, sier Nina Karlstrøm.
Flere universitetsbibliotek har laget en nettside med spørsmål og svar om hva som skjer hvis Elsevier sperrer tilgangen. Sannsynligvis får man ikke tilgang til artikler publisert etter 1. januar 2019. For noen tidsskrifter får man tilgang til eldre artikler, i tillegg til det aller meste publisert før 1995.
Bøker og en del tidsskrifter er fortsatt tilgjengelige. Databasen Scopus forhandles også gjennom en egen avtale.
Lenge før Plan S kom i september ble Units forhandlingsprinsipper bestemt, der Norge forhandler om tilgangen til både å lese og publisere. Karlstrøm forteller at det styrker deres forhandlingsposisjon når de i tillegg til støtten fra alle landets rektorer gjennom UHR også står sammen med Forskningsrådet i kravet om åpen tilgang.
– Trykk på mange kanter gjør at de må ta det mer på alvor. Vi ser at plan S har hatt en betydning allerede, sier Karlstrøm.
På grunn av Plan S ser forlagene at de er nødt til å komme Unit i møte. Nettopp dette gjør at det tar lang tid å forhandle, fordi avtalen er ekstra krevende, ifølge Karlstrøm. Kravet om åpen publisering gjør at forlagene må legge om økonomien sin og Unit må gjøre nye og andre analyser når de skal beregne verdien av både publisering og lesning i tidsskriftene.
– Hvis vi klarer å forhandle fram avtaler som tillater åpen publisering, og det er tydelig bevegelse fra forlagene slik at avtalene dreier fra å betale for lesing til å betale for publisering, så er det innenfor det som kan kalles «Plan S compliant».
Norske forskere er ikke de første som mister tilgangen til Elseviers tidsskrifter. Svenske forskere mistet tilgangen fra 1. juli i år, og 10. juli kuttet Elsevier også tilgangen for over 200 tyske universitetet.
Karlstrøm forteller også at Finland sier at de har veldig krevende forhandlinger med Wiley, Taylor & Francis. Tysklands forhandlinger med SpringerNature kommer sannsynligvis heller ikke i havn innen årsskiftet, og Danmark har signalisert at de ikke lenger ønsker å gå inn i langvarige avtaler med forlagene fordi det er så mye som skjer i bransjen.
I både Tyskland og Finland er det forskere som ikke påtar seg redaksjonelt arbeid for Elsevier på grunn av de fastlåste forhandlingene, men det er ingen krav om at norske forskere skal boikotte dem.
Les også:
