NSO går mot foretaksmodell

Av Julia Loge

Publisert 20. april 2018

Landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon vedtok resolusjonen «Høyere utdanning er en statlig oppgave». Den nyvalgte lederen mener et nytt studentopprør kan bli nødvendig.

Oppdatert 22.04 kl. 22.50

«Norsk studentorganisasjon mener at høyere utdanning skal være statens ansvar», er åpningslinjen i én av de tre uttalelsene ble vedtatt av NSOs landsmøte denne helgen.

Studentopprør

Håkon Randgaard Mikalsen var enstemmig innstilt som ny NSO-leder. Foto: NSO

Håkon Randgaard Mikalsen, som er nyvalgt studentleder, er trygg på et samlet NSO vil stille seg bak resolusjonen.

– Foretaksmodellen åpner for å ta skolepenger og for svekket studentrepresentasjon. Det er uakseptabelt. Om foretaksmodellen får gjennomslag som styringsform for universitetene, må studentene mobilisere. Det kan bli det neste studentopprøret, sier, han i et intervju med På Høyden.

Mikalsen viser til tre tidligere bevegelser, i 1993, da studentene mobiliserte for bedre vilkår og velferd, i 2003 da studenter gikk i fakkeltog mot innføring av skolepenger og foretaksmodell, og selve studentopprøret i 1968.

– Når kanskje tiden inne for å mobilisere igjen, utdyper han.

For Mikalsen kan streik være et virkemiddel.

Grunnlag for skolepenger

Dermed kan debattredaktør i Morgenbladet, Marit K. Slotnæs få det hun ønsker seg, et gryende studentopprør mot den type organisering som fikk professorene opp på barrikadene for 15 år siden.

«Det er studentene som vil merke det først», skriver hun, fordi studentene i dag kan forstås både som kunder og eiere av universitetene, mens med en sterkere markedsstyring, blir studentene kundene. En foretaksmodell legger også det juridiske grunnlaget for å kunne innføre skolepenger.

«Hvis skansen mot markedsstyring faller, kappes forbindelsen mellom universitetssamfunnet og samfunnet rundt», advarer Slotnæs.

Den gang var universitetene klokkeklare i sin avvisning, men nå er rektorene mer åpne.

– Vi er positive til alternative tilknytningsformer som gir økt autonomi, men da er det viktig at vi får konkrete forslag på bordet, sa UiBs rektor Dag Rune Olsen til Forskerforum tidligere i år.

  • Les mer:

Dansk modell

Siden 2003 har den danske universitetssektoren vært organisert etter en slik modell. Og det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener sosiologen Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet.

– Da universitetene fikk status som selveiende institusjoner, ble det samtidig innført en toppstyrt ledelsesstruktur som har vært ødeleggende for forskernes frihet, sier han til Klassekampen.

Danmark slår Norge på mange av OECDs forskningsindikatorer. Men i rapport fra Lincoln University i England om forskningsfrihet i EU-landene havner Danmark nederst på rangeringen.

– Jeg mener at Danmark er et skrekkeksempel, sier Andersen.

I Khrono advarer også Noralv Veggeland, professor ved Høgskolen i Innlandet om danske tilstander.

«OECD har påvist at det danske universitetssystemet er blant de hardeste regulerte universitetssystemene i verden, men det frieste i en markedssammenheng. Det ble innført under slagordet «Gjør universitetene frie» på begynnelsen av 2000-tallet», skriver han i et innlegg.

– Det begynte med utviklingsavtaler

Han viser til at det begynte med fusjoner og utviklings- og resultatkontrakter mellom det enkelte universitet og det danske kunnskapsdepartementet, og at lignende prosesser allerede er godt i gang i Norge.

Fra neste år skal alle de statlige universitetene og høyskolene ha slike utviklingsavtaler, slo regjeringen fast i mars.

Samtidig skrev regjeringen at «Utskillelse fra staten vil gi større autonomi, og kan gi bedre forutsetninger for å foreta prioriteringer i tråd med samfunnets behov, langsiktig planlegging og satsning.»

  • Les mer: