Publisert 13. april 2018 kl. 06:30
Fredag før påske la regjeringen fram det nasjonale lovforslaget som forbyr ansiktsdekkende plagg i undervisning ved alle landets utdanningsinstitusjoner – statlige og private.
En nærmest samlet UH-sektor gikk i fjor imot et statlig forbud da saken var ute på høring – kun Høgskolen i Østfold og Nord universitet er for. På spørsmål om forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø virkelig har lyttet til utdanningsinstitusjonene, svarte hun følgende til Forskerforum:
– Vi har lyttet nettopp ved å begrense regelverket til å kun gjelde i undervisningssituasjon. Det er vi veldig fornøyde med, sa Nybø på pressekonferansen.
Men det er prorektor ved Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo uenig i.
Prorektor Gro Bjørnerud Mo (t.v.) mener forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ikke har lyttet godt nok til institusjonene. Foto: © UiO/Anders Lien
– Nybø hevder at man har lyttet, men da har man i så fall lyttet med et halvt øre. En nær samlet UH-sektor avviste klart behovet for et slikt forbud. Ansiktsdekkende plagg er ikke et utbredt problem på Norges største campus.
Bjørnerud Mo reagerer også på hvordan regjeringen styrer universitets- og høgskolesektoren med usikker hånd samtidig som de vil detaljstyre.
– Institusjonene styres vekselvis med høygaffel og pinsett. Forbudet om ansiktsdekkende plagg tvinger oss til å regelstyre et område som fram til nå har vært overlatt til det enkelte fagmiljøs faglige skjønn.
Hun mener regjeringens politikk preges av doble signaler.
– På den ene siden griper de inn i spørsmålet om hva som er lovlige og ikke lovlige klesplagg i undervisningen. På den annen side hevder de å være opptatt av å styrke universitetenes autonomi. Begrunnelsen for å utrede ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, inkludert en mulig foretaksmodell, er etter sigende å sikre mer uavhengige institusjoner. Da er det merkelig at man samtidig driver en slik detaljstyring som dette lovforslaget innebærer, sier Bjørnerud Mo.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener forbudet sikrer godt læringsmiljø. Foto: KD/Marte Garmann
Nybø svarer at det er et mål for regjeringen at universitetene og høgskolene har stor grad av autonomi.
– Ambisjonen er et regelverk som regulerer så lite som mulig, og så mye som nødvendig. Vi er nå i gang med å lage et enklere og bedre regelverk for universiteter og høyskoler.
Hun mener forbudet sikrer godt læringsmiljø, slik hun skriver i et debattinnlegg på våre nettsider.
Kunnskapsdepartementet har nylig bedt sektoren om innspill til mandat til et utvalg som skal settes ned for å gjennomgå regelverket for hele sektoren. Ifølge Nybø er det regjeringens vurdering i Jeløya-plattformen at det er nødvendig med en nasjonal regulering på tvers av utdanningsnivå.
Hun understreker at det er et flertall på Stortinget for generelt forbud mot heldekkende ansiktsplagg på campus, slik det var skissert i høringen.
– Jeg merker meg blant annet at Arbeiderpartiet har kritisert Venstre for å ha «vannet ut forbudet». For Venstre var det viktig å ramme inn dette forslaget slik at voksne folk kan få ta selvstendige vurderinger om tildekking utenfor klasserom og forelesningssalene, sier Nybø.
Det er institusjonene selv som skal håndheve forbudet, og det skal være tydelig hvilke reaksjoner de kan benytte, ifølge regjeringen.
– Man skal først forsøke gjennom dialog. Hvis ikke det fungerer, kan man benytte reaksjoner. Ytterste konsekvens er bortvisning. For nyankomne innvandrere kan det innebære stans i undervisningen, mens ansatte som bryter reglene kan miste jobben, fortalte Frp-leder Siv Jensen på pressekonferansen.
Det beroliger ikke Bjørnerud Mo, som mener det er unødvendig med et forbud, noe Universitetet i Oslo også gjorde klart i høringsuttalelsen.
– Forbudet blir ren symbolpolitikk. Det opprinnelige forslaget med totalforbud var verre, men denne endringen til kun å gjelde i undervisning gjør det vanskeligere å håndtere. Vi ser med bekymring på hvordan dette skal håndheves på fornuftig måte.
– Men hva kan dere gjøre framover? Det er stor sannsynlighet for at forbudet får flertall i Stortinget.
– Vi har ikke endret syn, og vi vil fortsette å markere motstand mot dette forbudet. Hvis det blir vedtatt må vi bare avvente signaler om hvordan man forventer at dette skal håndheves.
Lovforslaget skal opp i Stortinget i løpet av våren. Både KrF, Ap, Sp og SV har tidligere uttalt at de vil støtte forbudet, og dersom det blir flertall kan det innføres allerede fra studiestart i august i år.
