Av Julia Loge
Publisert 24. mai 2018 kl. 15:21
«Når skal mulighetsstudien gjennomføres og hva er dens konkrete mandat utover formuleringene gitt i regjeringsplattformen, og når og hvordan skal utdanningsinstitusjonene selv få uttale seg om og ta del i utformingen av UH-sektorens fremtidige styringsmodell?» spurte stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) nylig.
I regjeringserklæringen fra januar står det at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner». I mars sendte Kunnskapsdepartementet et brev som nevnte studien i sammenheng med en utredning av regelverket i sektoren, men Moxnes etterlyser flere detaljer.
«Jeg har ennå ikke tatt stilling til hvordan en mulighetsstudie bør gjennomføres, eller hvilken oppfølging en slik studie skal få»,
svarte Nybø i går.
– Uklar prosess
I spørsmålet skriver Moxnes at prosessen «synes uklar». Han er også kritisk til at en mulighetsstudie ikke er det samme som en vanlig høring, der alle får mulighet til å uttale seg.
«Denne fremgangsmåten er uheldig og lite demokratisk: I stedet for en kritisk vurdering av rammeverket for universiteter og høyskoler som tar utgangspunkt i de problemene som faktisk finnes mht. uforutsigbarhet, demokratiunderskudd og lignende, lanseres foretaksmodellen allerede i utgangspunktet som eneste konkrete løsningsalternativ», skriver Moxnes i begrunnelsen.
Nybø svarer at hun ønsker dialog med sektoren: «Jeg ønsker en god prosess for å få frem utfordringer i dagens modell og hvilke muligheter som ligger for å styrke institusjonene. En god dialog med universitets- og høyskolesektoren og andre interessenter vil være helt sentralt i et slikt arbeid.»
Moxnes håpet på åpenhet
Forventet du egentlig at Nybø kom til å svare noe annet?
– Regjeringens framgangsmåte er urovekkende i denne saken. Jeg hadde ikke forventet stort, men håpet på mer åpenhet om hva regjeringen planlegger å gjøre. Det er fortsatt veldig ullent hva som menes med denne mulighetsstudien. Statsråden vet verken når den skal gjennomføres eller hva slags mandat studien skal ha, svarer Moxnes på e-post.
– Det er sterke føringer i denne saken. Regjeringen har foreslått foretaksmodellen i regjeringsplattformen og vi får i tillegg lite annen informasjon. Vi trenger ikke noen mulighetsstudie for å vite at foretaksmodellen er en dårlig idé, legger han til.
– Videreutvikle forvaltningsorganmodellen
Universitetet i Oslo har sendt brev til Kunnskapsdepartementet der de ber om at en utredning også vurderer mulighetene innenfor dagens modell.
Det tar Nybø nå inn i sitt svar til Moxnes: «Jeløya-plattformen trekker frem foretaksmodellen som ett eksempel, men en mulighetsstudie bør for eksempel også utrede og vurdere om det er mulig å videreutvikle forvaltningsorganmodellen for å gi institusjonene økt autonomi».
– Jeg hadde forventet noe annet i denne sektoren
