Ola Borten Moe: – Behovet for fleksible utdanninger øker
Annonse
Annonse

Ola Borten Moe: – Behovet for fleksible utdanninger øker

Av Julia Loge

Publisert 10. mai 2022

Høyskolen Kristiania står for to tredeler av den samlede veksten i nettbaserte studenter.

«Én av ti studenter går på en fleksibel utdanning» er overskriften på Kunnskapsdepartementets melding om Tilstandsrapport for høyere utdanning. Andelen studenter som går på fleksible utdanningstilbud, som for eksempel nettstudier eller andre desentraliserte tilbud, har økt 0,6 prosentpoeng, fra 10,1 prosent i 2020 til 10,7 prosent i 2021.

– Flere ønsker å studere der de bor og kombinere utdanning med jobb og familie. Det er en nødvendig utvikling, kommenterer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i pressemeldingen.

Annonse

Vektlegger fleksible tilbud

– Det er en studenttilværelse som handler om noe annet enn den tradisjonelle heltidsstudenten. Det er ikke noen vei utenom, kommenterte Borten Moe.

Kunnskapsdepartementet trekker fram et stort udekket behov i arbeidslivet, mindre arbeidsinnvandring og mangel på både arbeidskraft og kompetanse.

– Vi har nå et svært godt arbeidsmarked. Det gjør at vi må få flere ut i jobb, samtidig som de som allerede er i jobb må få tilbud om faglig påfyll. Derfor må vi nå ut til flere med fleksible utdanninger, sier Borten Moe.

Desentralisert undervisning betyr at studentene møter fysisk opp til undervisning andre steder enn ved campus, mens nettbasert undervisning kan være både ren nettundervisning og nettundervisning i kombinasjon med fysiske samlinger.

Høyskolen Kristiania vokser mest på nett

Ifølge Tilstandsrapporten var det i overkant av 29 400 studenter på fleksible utdanninger i fjor. Sammenliknet med 2020, steg antall studenter på nettbaserte tilbud med 18 prosent. Tilsvarende vekst fra 2019–20 var på 29 prosent.

I år er det totalt 34 prosent flere førstevalgssøkere til rent nettbaserte studier i Norge enn året før. Ifølge Tilstandsrapporten er det Høyskolen Kristiania som står for om lag to tredjedeler av den samlede veksten i studenter på slike tilbud siste år. I 2021 hadde denne institusjonen 32 prosent av alle studenter på nettbaserte tilbud med over 7 000 studenter.

Samlet for perioden 2012 til 2021 er det en nedgang i antall studenter på desentraliserte tilbud på 25 prosent og en økning på hele 207 prosent for nettbaserte tilbud. I april meddelte regjeringen at de vil satse 40 millioner kroner på en støtteordning for desentraliserte studiesentre.

Framtid med mindre penger og sterkere prioriteringer

I forbindelse med Tilstandsrapporten gjentok Borten Moe at veksten i utdanningssektoren og i offentlige utgifter ikke kommer til å være like stor som den har vært, samtidig som det er deler av arbeidslivet som mangler både mennesker og kompetanse. For han er det en av de største utfordringene «for oss som nasjon».

– Vi planlegger en utsynsmelding for å adressere disse spørsmålene. Formålet er å skape et grunnlag og tallgrunnlag, for hvordan vi innretter sektoren og de utdanningene som skal gis framover, sa Borten Moe.

– Det er en invitasjon til å gjøre sterkere prioriteringer: Hva trenger vi mer av? Og konsekvensen er at det blir mindre av noe annet, ifølge Borten Moe.

Som eksempel viste han til at regjeringen opprettet mange nye studieplasser i sykepleie, men at det ikke fulgte penger med alle studieplassene, slik at universitetene og høyskolene selv må ta penger fra andre oppgaver for å fiansiere de nye studieplassene.

  • Les også: