Av John Peter Collett, professor emeritus i historie, Universitetet i Oslo
Publisert 18. mai 2021 kl. 15:02
Hvorfor skulle ikke flere universiteter og høyskoler kunne tilby juristutdannelse? Jeg har ikke noe godt begrunnet svar på dette. Men jeg kan stille et annet spørsmål: Hvorfor kan ikke hvem som helst lese pensum i jus hjemme i sin egen stue, følge forelesninger på internett og deretter melde seg opp til eksamen? Om det skulle være påkrevet, kunne de levere noen øvelsesoppgaver underveis. Foretaksomme ferdig utdannede jurister ville sikkert stå klar til å rette og kommentere, mot et passende vederlag.
Sagt på en annen måte: Hvorfor fortsetter vi å kreve at studenter samles ved universiteter og høyskoler, når all den kunnskapen de trenger, er tilgjengelig i deres eget hjem?
Kunne universitetene like gjerne bygge om auditorier og lesesaler til parkeringshus og kjøpesentre, og bare tilby fjernundervisning? Erfaringene fra covid-19-epidemien tilsier at vi har gått lenger i å kreve fremmøte enn vi burde. Det har vist seg fullt mulig å drive nettbasert undervisning, og det er pinlig at vi ikke var kommet lenger i forberedelsene da vi fikk bruk for dem, på tross av flere tiår med planer og snakk (og i tillegg store investeringer, som vi ikke har hatt mye glede av).
Universitetenes insistering på fysisk fremmøte i en situasjon med farlig smittsom sykdom fortjener ikke å bli husket som noe følgeverdig eksempel. Men hva vil gå tapt hvis studenter ikke lenger møtes , eller ikke kommer i direkte kontakt med sine lærere?
Nettstudentene kan sikkert oppnå gode karakterer til eksamen, men er vi garantert at de blir gode jurister? Jeg vil svare nei. Utdannelse er mer enn å ta til seg faktakunnskap. Det å bli jurist er noe annet og mer enn å lese rettsvitenskap og sette seg inn i rettspraksis. For å bli prest holder det ikke å studere Bibelen og lese teologiske bøker. Man blir heller ikke historiker av å lære seg historiske data.
Det å ta en akademisk utdannelse innebærer å la seg forme gjennom studiet av sine fag og av samværet med lærere og medstudenter, for å bli opptatt i det etiske fellesskap som utdannelsen sikter mot. En god jurist bør også ha erfaring fra videre fellesskap, som universitetene gir en unik sjanse til. Det er viktig å bli konfrontert med andre fag og andre synsmåter enn ens egne. Det er viktig å dyrke samvær med studenter fra andre fakulteter og med forskjellig bakgrunn og livserfaringer. Det er slik man vinner innsikt i samfunnet, og det er slik man vinner innsikt i seg selv. Jeg tror at begge deler er verdifulle og nødvendige for å bli en god og ansvarsbevisst yrkesutøver i jus. Som i mange andre fag.
Ikke dermed sagt at det bare er ved tradisjonelle breddeuniversiteter at man kan utdanne jurister. Tvert om kan det være en ulempe at juristene får for god anledning til å holde seg for seg selv når universitetene blir for store. Jeg er ikke sikker på at det var klokt å la Det juridiske fakultet bli alene igjen i Oslo sentrum da de øvrige fakultetene flyttet til Blindern. Men jeg er overbevist om at det ikke vil være bedre å opprette et jusstudium innenfor en handelshøyskole, der nærmiljøet for studenter og lærere vil være opptatt av én ting: hvordan drive forretning og tjene penger.
Les også:
