Av Anders Aasland, universitetslektor, Institutt for sykepleie ved Oslomet
Publisert 23. september 2024 kl. 14:36
Diskusjonen om minstekrav for karakter i matematikk for sykepleie og lærerutdannelsen har pågått i lang tid. John Peter Collett, professor emeritus i historie bidrar i Forskerforum med et, etter min mening, ufokusert innlegg i debatten. Som lektor ved et av landets største sykepleieutdanning ser jeg det nødvendig å korrigere professorens manglende kunnskaper om utdanningen og profesjonen. Med all respekt for Colletts ekspertise innen utdanningshistorie, avslører han en skuffende mangel på innsikt i sykepleieryrkets kompleksitet og de reelle konsekvensene av utilstrekkelige matematikkferdigheter i helsevesenet.
La meg være gjøre det helt klart: Regnefeil i sykepleie kan være fatale. En feilberegning av medisindosering er ikke bare en teoretisk bekymring, men en reell og potensielt dødelig risiko. Vi snakker om liv og død, ikke om evnen til å sitere Cicero. Colletts sammenligning med latinkunnskaper for prester er derfor ikke bare helt feil, men ganske skummel om denne type logikk skulle påvirke utdanningspolitikken.
Tiden vi har til rådighet i sykepleieutdanningen er allerede presset til det ytterste. Hver time vi må bruke på å lære bort grunnleggende matematikk som studentene burde beherske fra videregående, er en time tapt fra livsviktig, yrkesspesifikk kunnskap. Vi har simpelthen ikke luksus av å dvele ved basisferdigheter når vi skal utdanne kompetente sykepleiere på bare tre år. Dette er ikke et spørsmål om akademisk elitisme, men om å sikre at våre ferdigutdannede sykepleiere er fullstendig rustet til å møte yrkets krav fra dag én.
Collett bagatelliserer behovet for regneferdigheter ved å foreslå at sykepleierne bare kan bruke kalkulatorer. I akuttsituasjoner, ved strømbrudd, eller i situasjoner der steril teknikk er påkrevd, er slik teknologi ubrukelig eller utilgjengelig. Sykepleiere må kunne regne raskt og nøyaktig uten hjelpemidler, ofte under betydelig press.
Collett er ukledelig beskjeden når han henviser til sin manglende kunnskap om tematikken rundt behovet for matematikk-kunnskaper, men man kan til en viss grad forstå at en historiker kan mangle innsikt i moderne helsefaglig utdanning. Men nettopp derfor burde Collett kanskje være mer varsom med å trekke paralleller til historiske utdanningskrav som har lite til felles med dagens virkelighet i helsevesenet. Matematikk for sykepleiere er ikke et spørsmål om dannelse eller intellektuell prestisje, men om praktisk, livsviktig kompetanse.
Matematikkravet handler ikke om elitisme eller unødvendig siling av studenter. Det handler om pasientsikkerhet, kvalitet i helsetjenesten, og om å sikre at våre sykepleiere har det beste utgangspunktet for å utøve sitt yrke forsvarlig. Å senke disse kravene ville være et alvorlig skritt i feil retning for folkehelsa og kan i ytterste konsekvens sette pasientliv i fare.
Videre må det påpekes at sykepleieryrket har gjennomgått en betydelig utvikling og blir stadig mer komplekst. Moderne sykepleiere må navigere avansert medisinsk teknologi, tolke komplekse data, og ta raske beslutninger basert på numerisk informasjon. Solid matematisk grunnlag er ikke bare nyttig, men essensielt for å mestre disse aspektene av yrket.
Avslutningsvis vil jeg understreke at vårt mål ikke er å ekskludere gode studenter fra å bli sykepleiere, men å sikre at de som går inn i dette krevende og viktige yrket er i stand til å fylle kravene til forsvarlig pleie og pasientsikkerhet. Å opprettholde et visst nivå av matematikkferdigheter er en del av dette.
