Opplevde tvil til siste slutt

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 15. mai 2013

Så sent som dagen før offentliggjøringen sådde utenriksministeren tvil om norsk deltakelse i EUs forskningsprogram, mener Høyres Henning Warloe.

opplevde-tvil-til-siste-slutt


– Fra vårt ståsted har det aldri vært noe alternativ enn å delta i EUs forskningsprogram, sier Forskningsrådets direktør Arivd Hallén. Her sammen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

opplevde-tvil-til-siste-slutt


– Det ville vært utenkelig at vi ikke tok del i det europeiske forskingsfellesskapet, mener Petter Aaslestad.

Fakta
  • etablert i 2002
  • skal stimulere til meir forsking og utvikling (FoU) i næringslivet
  • gjev rett til skattefrådrag til bedrifter som har FoU-prosjekt gåande, eller som planlegg å starte slike prosjekt
  • små og mellomstore bedrifter (SMB-er) kan få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefrådrag
  • store bedrifter kan få 18 prosent frådrag

Høyres stortingsrepresentant Henning Warloe forteller at han opplevde regjeringens tvil rundt beslutningen senest tirsdag. Det var én dag etter at regjeringen, ifølge kunnskapsminister Kristin Halvorsen, skal ha besluttet å delta i det omfattende forskningsprogrammet Horisont 2020.

– Jeg syns det er veldig gledelig at regjeringen avklarer dette nå, for vi har etterspurt dette en stund. Dette burde selvfølgelig ha kommet i forbindelse med forskningsmeldingen, og vi har kritisert regjeringen for ikke å avklare dette spørsmålet tidligere, sier Warloe. Han opplevde at utenriksminister Espen Barth Eide tirsdag var uklar på regjeringens beslutning.

– Så sent som i går var det grunn til å være urolig for dette. Utenriksministeren hadde da en utredning for Stortinget hvor han nevnte Horisont 2020, og også der var han uklar, sier Warloe.

– Sådde tvil mot bedre vitende

Eide holdt tirsdag 14. mai sin redgjørelse for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker. På forhånd var det bestemt at han skulle si at regjeringen ville komme tilbake til beslutningen til høsten, ifølge statsrådens manus, men det ble endret i siste liten.

«På norsk side arbeider vi nå med å vurdere EUs nye programmer og hvilke vi ønsker å delta i. Regjeringen vil i nær fremtid komme tilbake med en endelig avgjørelse om norsk deltakelse», sa Eide ifølge Stortingets referat.

Warloe mener Kunnskapsdepartementet burde ha offentligjort beslutningen før Eide gikk på talerstolen.

– Jeg skjønner at dette er noe kunnskapsministeren vil offentligjøre selv, men det kunne vært gjort tidligere så han slapp å stå der å så tvil om norsk deltakelse mot bedre vitende. Men likevel – det er bedre sent enn aldri, sier Warloe.

– Utenkelig ikke å delta

Responsen på den etterlengtede nyheten fra regjeringskontorene lar uansett ikke vente på seg. Både Forskerforbundet og Forskningsrådet er fornøyd med avgjørelsen, og mener det ikke hadde vært noe annet alternativ enn den beslutningen regjeringen fattet mandag.

– Det ville vært utenkelig at vi ikke tok del i det europeiske forskingsfellesskapet, men jeg er glad for at regjeringen nå har bestemt seg, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad.

– Forskningen er internasjonal og Norge som et lite land trenger kontakter og impulser fra miljøer utenom oss selv. Også mitt eget fag, nordisk, er et internasjonalt fag, sier Aaslestad.

Åpner for store muligheter

I Norges forskningsråd er administrerende direktør Arvid Hallén godt fornøyd med at regjeringen kom til riktig beslutning.

– Vi har knapt tenkt tanken at vi skulle stå utenfor rammeprogrammet. Det å delta i verdens største forskningsprogram bringer oss inn i samarbeid med de beste og det gir veldig store muligheter til å samarbeide med veldig brede nettverk. Samtidig er en stor del av de prioriteringene som ligger i rammeprogrammet, områder som også er prioritert i Norge.

Forskningsrådet, som administrerer den norske deltakelsen i rammeprogrammet, har ikke vært utrygg på om Norge skulle delta, men Hallén hadde også forventet at beslutningen skulle behandles i forskningsmeldingen.

– Jeg har ikke følt en særlig stor usikkerhet. Fra vårt ståsted har det aldri vært noe alternativ. Jeg tok ikke det som noe signal annet enn at beslutningen ikke var tatt formelt, sier han.

Vil øke innsatsen

Hallén sier at Forskningsrådet vil øke innsatsen for å mobilisere norske forskningsmiljøer til å søke midler fra EUs forskningsprogrammer.

– Vi har noen miljøer som er veldig sterke deltakere, men vi har ikke full mobilisering i det norske miljøet og det blir en stor utfordring nå. Men dette må også settes i sammenheng. Vi betaler inn i forhold til vårt bruttonasjonalprodukt, og med et høyt BNP er det nesten for mye for langt å ha full retur for innbetalingene. Men vi bør absolutt mobilisere sterkere og ha høyere deltakelse, sier Hallén.

Også Aaslestad i Forskerforbundet mener at deltakelsen ikke kan avgjøres av om norske forskere henter tilbake alt Norge investerer i programmene.

– Deltakelse er avgjørende for norsk forskning videre fremover. Man får tilgang til et kontaktnett som når utover kostnadene i enkeltprosjektene. At man inngår i store internasjonale forskingsnettverk, opplever forskere som svært berikende. Det fremmer kvaliteten på eget arbeid og man får igjen mer enn verdien av hvert enkelt prosjekt, sier Aaslestad.