Av Julia Loge
Publisert 17. februar 2023 kl. 09:30
I innledningen til nasjonal trusselvurdering for 2023 fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) står det: «Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring. Aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan vil representere en særskilt utfordring.»
Nå foreslår Fremskrittspartiet å avslutte forskningssamarbeid med land som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.
PST skriver at de har sett over flere år at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner utnyttes av fremmede stater for å kartlegge potensielle kilder.
«Et forsøk på å rekruttere en norsk forsker kan for vedkommende fremstå som tilforlatelig og legitimt. Klassisk kinesisk fremgangsmåte er å invitere aktuelle personer til Kina. Det kan gjerne begynne med at forskeren blir spurt om å skrive en artikkel for en kinesisk tenketank, mot god betaling.
Deretter blir vedkommende invitert til konferanser i Kina, med alle utgifter dekket. Videre fortsetter relasjonsbyggingen i ulike sosiale sammenhenger. I realiteten er målet å få vedkommende til å dele sensitiv informasjon», skriver PST.
De skriver også at etterretningsoffiserer i mange har år benyttet konferanser og seminarer i Norge for å identifisere og tilnærme seg personer som kan være potensielle fremtidige kilder.
«En førstekontakt vil typisk være tilforlatelig og kan innebære utveksling av kontaktinformasjon. En typisk fremgangsmåte er at etterretningsoffiseren senere tar kontakt via e-post for å be om et møte, gjerne for å diskutere et tema som kontakten har ekspertise om. Etter en vurdering av deres egnethet vil disse kontaktene deretter bli forsøkt rekruttert som hemmelige kilder som utfører arbeidsoppgaver for etterretningsoffiseren.»
Kina omtales også som en særlig relevant trusselaktør mot forskning på fremvoksende teknologier.
I trusselvurderingen har PST laget en liste over forskningsområder av særlig interesse for fremmede stater:
• metallurgi
• nanoteknologi
• cybersikkerhet
• kryptografi
• robotikk og autonomi
• bioteknologi
• kjemi
• mikro-elektromekaniske systemer
• akustikk og kjernefysikk
På grunn av forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå, med gode finansieringsordninger og tilgang til avanserte laboratorier og annen forskningsinfrastruktur, er Norge et utsatt etterretningsmål for ulovlig kunnskapsoverføring fra flere land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, ifølge PST.
I trusselvurderingen omtaler de PST saker fra 2022, den spionsiktede gjesteforskeren ved UiT og NTNU-professoren som ble dømt for brudd på loven om eksportkontroll.
Ifølge PST utgjør høyt utdannede personer med koblinger til utenlandske universiteter som er relevante for militær kapasitetsbygging en trussel gjennom ulovlig kunnskapsoverføring.
«Vi har i 2022 registrert et økt antall saker ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner der bakgrunn, kompetanse og fagretning hos gjesteforskere/professorer kan medføre at norsk teknologi og kunnskap benyttes på måter som strider med eksportkontrollregelverket. Denne utviklingen vil vedvare i 2023», skriver PST.
I et forslag fremmet i Stortinget 15. februar skriver Fremskrittspartiet at de er svært kritiske til at regjeringen aktivt arbeider for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko.
«Forslagsstillerne viser til Panorama-strategien, der det uttrykte målet er å øke Norges utdannelses- og forskningssamarbeid med blant annet Kina og Russland. Dette er de to landene som etterretnings- og sikkerhetstjenestene definerer som de største truslene mot Norge».
De foreslår å «etablere et sterkere samarbeid og formaliserte møtepunkter mellom PST og norske sikkerhetsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter.» og «avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.»
Forslaget skal behandles i justiskomiteen.