Etterretningsekspert mener universiteter må bli bedre på bakgrunnssjekk
LUKK

Etterretningsekspert mener universiteter må bli bedre på bakgrunnssjekk

Av Julia Loge

Publisert 17. november 2022

Det er ansvarsfraskrivelse når universitetene sier de ikke har ansvar for sikkerhetsklarering, mener Tom Røseth.

– Når noen kommer gratis, er det kanskje for godt til å være sant, sier Tom Røseth. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole og har Russland som hovedinteresse.

I går skrev Universitetsavisa at landets fire største universiteter for øyeblikket har mer enn 700 gjesteforskere fra over 70 nasjoner. Universitetene har ingen felles rutiner for kontroll av bakgrunnene deres. Bakgrunnen er gjesteforskeren ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, som er pågrepet og mistenkt for å være en russisk etterretningsoffiser.

Annonse

– Universitetene trenger mer bakgrunnssjekk med akademiske briller, sier Røseth.

Faglig bakgrunnssjekk

– Jeg kjenner jo akademia, og vi må være åpne og samarbeide med andre, men flere sikkerhetspolitiske miljøer og de som jobber meg høyteknologi bør gjøre en ekstra sikkerhetsvurdering når de rekrutterer, sier Røseth til Forskerforum.

En slik sikkerhetsvurdering er ikke det samme som en sikkerhetsklarering. Sikkerhetsklarering er en omfattende prosess og vil ofte ikke være mulig å få gjort for forskere fra land som Russland, Iran og Kina. I dag er det UDI som gir gjesteforskere oppholdstillatelse, men Røseth mener universitetene selv må sjekke bakgrunn, for eksempel ved å gå lenger tilbake i tid eller undersøke den faglige tilhørigheten nærmere.

Mange gjesteforskere er fast ansatt ved en annen institusjon og tar med seg lønnen derfra mens de er i Norge som del av et forskningsopphold, andre har stipendmidler og noen kan finansiere et opphold i Norge med egne midler.

Etterlyser sikkerhetsforståelse

– Jeg er ute etter en økt sikkerhetsforståelse, ikke etter å sette folk i bås, sier Røseth.

Den økte sikkerhetsforståelsen er det flere som er opptatt av, blant annet Karsten Friis, seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI. Forskerforum møtte de to forskerne under et seminar om sikkerhetspolitikk på Stortinget i regi av Venstre.

– Vi sliter med den bredere trusselforståelsen i Norge, sier Karsten Friis. – Vi er i dyp fred, og mange sektorer sliter med å tenke sikkerhet som mer enn HMS.

Noen regler finnes allerede. NTNU har en tettere oppfølging av gjesteforskere nå enn for noen år siden, etter blant annet en episode som nylig førte til at en tidligere professor ble dømt til fengsel. Bjørn Haugstad ved NTNU forklarer til Universitetsavisa at forskere fra enkelte land, både gjester og egne ansatte, må søke om lisens eller forhåndstillatelse fra UD før kunnskapsoverføring kan skje, innenfor eksportkontroll-regelverket. Universitetet i Oslo opplyser at de jobber med en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Mer risikovillig etterretning

– Vi er i en langsiktig konfrontasjon med Russland – vi som naboer bli preget, det er økt interesse mot oss, både som del av Nato og det unike vi har hjemme, for eksempel olje- og gass og posisjon i nord, forklarer Røseth.

Det nye er ikke etterretningen, men at russisk etterretning tar større risiko og at det er større årvåkenhet om mulig spionasje, iføgle Røseth.

– Følg magefølelsen hvis en person spør om underlige tinge eller du opplever tekniske ting som får deg til å stusse. Får du en mistanke – kontakt PST, sier Røseth.

  • Les mer: