Publisert 23. juni 2011 kl. 09:00
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland anklages for å være unnvikende om språkstriden i Tromsø. (Foto: Aksel Kjær Vidnes)
– Hvordan ville det virket om man la ned sentrale skolefag som tysk og fransk i Sør-Norge «fordi man jo kan studere dem i Nord-Norge?»
Spørsmålet kommer fra professor Guri Ellen Barstad ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun er provosert over argumentene som ligger til grunn for nedleggelse av masterprogrammene i fransk og tysk. Nedleggelsen ble vedtatt av UiTs universitetsstyre tidligere denne måneden. Resultatet er at språkfagene ikke lenger vil undervises på masternivå i hele Nord-Norge.
Det mener de ansatte, inkludert Forskerforbundets lokallag, er et særskilt argument for å opprettholde studiene. De ansatte frykter universitetet vil reduseres til et «b-universitet» og at Nord-Norge reduseres til en «b-landsdel». På spørsmål om hva departementet mener om den oppfatningen svarer statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland følgende per e-post:
– Universitetene har som kjent selv ansvar for egne faglige prioriteringer og faglig frihet til selv å opprette og nedlegge studier.
– Provoserende svar
– Bør UiT ta et ansvar for å opprettholde språkfagene i regionen?
– Jeg har tatt til orde for samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene. Det er ingen selvfølge at alle studiesteder skal tilby alt, svarer Aasland.
Det provoserer professor Guri Ellen Barstad ved Institutt for kultur og litteratur. Hun mener Aasland ikke tar problemstillingen på alvor.
– Det virker som om verken Aasland eller universitetet forstår at UiT nå kan bli oppfattet som et dårligere studiested fordi man ikke kan ta hele utdannelsen der. Det gir automatisk et inntrykk av «b-universitet» når vi ikke engang gir en mulighet til å ta en master, sier Barstad.
På spørsmål om hva regjeringen syns om at masterprogrammene i fransk og tysk ikke lenger kommer til å bli tilbudt nord for Trondheim, sier Aasland at fagene vil fortsette å eksistere på bachelornivå.
– På årsstudium i tysk ved universitetet i Tromsø, som er et mulig rekrutteringsgrunnlag til masterstudiet, var det i 2010 registrert én student. Det blir det ikke et studiemiljø av.
Lærerutdanningsregionene har fått i oppdrag å samarbeide om å tilby alle skolens undervisningsfag. Det er masterstudiene i fagene tysk og fransk ved universitetet i Tromsø som legges ned, ikke fagene, sier Aasland.
– Mye snakk, lite handling
Professor Barstad mener Aasland er unnvikende.
– Hun svarer ikke direkte på spørsmålene, men kommer med generelle uttalelser og standardsvar som ikke forplikter på noen som helst måte. Hun vil ikke svare på påstanden om UiTs og landsdelens status. Hun ønsker rett og slett ikke å mene noe om dette, eller å blande seg inn. Det virker som om både hun og universitetet går etter en ferdig utarbeidet fasit.
– Hva mener du myndighetene burde gjøre i denne saken?
– Det snakkes mye fra myndighetenes side om at språkkunnskaper er viktig for landet. Det kommer også tydelig frem i undersøkelser at gode kunnskaper i tysk og fransk er mangelvare i Norge. Jeg ønsker mer sammenheng mellom ord og handling. Politikerne bør vise at de mener det de sier, sette seg grundig inn i situasjonen i hvert enkelt tilfelle og engasjere seg aktivt når viktige fag legges ned.
Etterlyser tålmodighet
– Har ikke Aasland og universitetsledelsen rett i at rekrutteringen er dårlig?
– Rekrutteringen har vært dårlig i det siste, det er riktig. Men vi vet av erfaring at dette går i bølger. Det er mange flere skoleelever i Nord-Norge som nå velger tysk og fransk, og lærerne på disse skolene har uttrykkelig bedt universitetet om å vise tålmodighet. Med tanke på det som skjer i skolen er det stor sannsynlighet for at rekrutteringsgrunnlaget vil bli bedre.
Også Forskerforbundet er negative til uttalelsene til Tora Aasland og til universitetets håndtering av nedleggelsene. Da Forskerforum omtalte saken i forkant av styrevedtaket uttalte dekanen ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) at de som var interessert i tysk kunne studere andre steder, blant annet i Tyskland. Det reagerte Forskerforbundet på i sine merknader til universitetststyret.
– Ansvarsfraskrivelse
«Forskerforbundet hadde forventet at dekanen ved HSL var mer på banen for å argumentere for hvorfor UiT bør ha studie og forskning i sentrale EU-språk, men han går derimot ut i media og argumenterer med at tysk kan man studere i Tyskland», skriver Forskerforbundet.
Leder av Forskerforbundet ved Universitetet i Tromsø Ellen Dahl mener myndighetene legger opp til at språkpolitikken skal avgjøres av 18-åringers studievalg.
Fagforeningen mener at departementet og universitetet fraskriver seg ansvaret i saken og skriver videre at de har fått beskjed fra Aasland at departementet ikke vil «blande seg inn i dersom UiT ønsker å nedlegge studier».
– Dette er en ansvarsfraskrivelse. Nå er det valget til 18 år gamle studenter som avgjør hvilke fag man skal ha. Å ha en politikk for dette er tydeligvis uinteressant. Statsråden overlater til institusjonen selv å bestemme. Universitetsstyret sier at de ikke kan overprøve et enstemmig fakultetsstyre. Fakultetsstyret viser til en rapport fra en ikke partssammensatt arbeidsgruppe som har gjennomgått fagporteføljen ved HSL fakultetet, sier lokallagsleder i Forskerforbundet Ellen Dahl.
– Behov for språk
Hun viser til Stortingsmelding nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer, hvor det står at de høyere utdanningsinstitusjonene har ansvar for å utdanne lærere og andre fagpersoner med den språkkompetanse som samfunnet trenger.
På spørsmål fra Forskerforum.no om hva språkfagene betyr for regjeringens kunnskapspolitikk og for Norge svarer Tora Aasland følgende:
– Det er en del av universitetenes og høyskolenes samfunnsrolle å levere språkkompetanse samfunnet har behov for.
Det mener lokallagsleder i Forskerforbundet Ellen Dahl er et argument for fortsatt drift av masterprogrammene.
– Vi mener fortsatt at den nordnorske befolkningen har behov for utdanning i tysk og fransk på høyt nivå, sier hun til Forskerforum.no.
I korrespondansen med Kunnskapsdepartementet i forbindelse med denne saken har vi etterlyst presiseringer i statsrådens uttalelser. Fra departementets kommunikasjonsavdeling fikk vi følgende beskjed: «Svarene kan tillegges statsråden. Dette er de svarene vi har.»
