Av Julia Loge
Publisert 10. januar 2019 kl. 16:49
I 2016 betalte Norge rett over 22 millioner kroner for tilgang til de rundt 2000 tidsskriftene fra Springer forlag, pluss ebøker og tre databaser. I følge avtalen mellom Cristin (nå Unit) og forlaget skulle prisen øke i 2017 og 2018. Til sammen økte prisen med 10 prosent, til 24,2 millioner kroner i 2018. Prisøkningen, som er i euro, blir forsterket av lavere kronekurs.
Avtalen med Springer inkluderer ikke tidsskriftene under Nature-paraplyen, selv om de to forlagene har blitt ett konsern.
Forhandler på overtid
Nå forhandler Norge igjen med Springer om avtalen som skal gjelde fra 2019. Nina Karlstrøm i Unit leder forhandlingene, men kan ikke si noe om prisstigningen kommer til å fortsette.
– Pris er alltid et forferdelig vanskelig punkt å diskutere. Vi har et prinsipp om at det skal være en bærekraftig kostnadsutvikling, og så får man diskutere hva det er. Det har tidligere vært vanskelig å forhandle abonnementsavtale, for prisstigningen har aldri vært så lav som vi har ønsket, men det har vært sett på som et så viktig produkt for forskerne, at det har gitt oss lite forhandlingsrom, sier hun til Forskerforum.
Unit forhandler fortsatt på overtid med både Springer og de tre andre store, internasjonale forlagene.
– Vi kan jo ikke gi detaljer, men vi har fått et tilbud fra Springer som vi forhandler videre med, men vi synes ikke vi er nærme nok til disse prinsippene til at vi kan gå i avtale med dem.
Overgang til åpen tilgang
– Vi skal forhandle fram både lesertilgang og at all norsk forskning skal bli publisert åpent, og det er klart at det er en stor utfordring, sier Karlstrøm.
I år er forhandlingene ekstra krevende, fordi Norge krever av forlagene at de viser vilje til å legge om fra rene abonnementer til at artikler med norske medforfattere publiseres uten betalingsmur.
– Springer og vi har innsett at vi kommer ikke i land i januar, så vi forhandler videre. Vi jobber med å få satt opp et møte der representanter fra rektoratet ved UiT og NTNU er til stede og møter ledelsen i Springer.
Den forrige avtalen var inngått på vegne av et fellesskap av 38 norske forskningsinstitusjoner, men ebøker og databaser er det imidlertid bare de største universitetene og høyskolene som abonnerer på.
Andre land forhandler også
Norge fikk tilbud om en tilsvarende avtale som Sverige, Tyskland og Nederland har, men takket nei, fordi avtalen ga en prisøkning på rundt 50 prosent for en såkalt «read and publish»-avtale, ifølge nettstedet
openaccess.no. Tyskland ble enige med SpringerNature om en forlenget avtale i begynnelsen av desember, og Nederland i mars i fjor.
Frankrike sa opp sin avtale fordi de mente den var for dyr sammenlignet med hvor mye tidsskriftene ble brukt, og fikk en betraktelig redusert pris høsten 2018, men med en tradisjonell abonnementsavtale.
Les også:
Slik kan du lese forskning gratis
