Stortingsvalget: Frp vil satse på ingeniører og olje
LUKK

Stortingsvalget: Frp vil satse på ingeniører og olje

Av Jørgen Svarstad

Publisert 13. august 2017 kl. 23:29

Slik er forskningspolitikken til partiet som nesten ingen forskere stemmer på.

Forskerforum har sendt de samme spørsmålene til alle partiene. Her forteller Frp om deres forsknings- og utdanningspolitikk.

Fremskrittspartiet står lavt i kurs hos forskere. I Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra tidligere i år oppga bare 1,1 prosent av medlemmene at de ville stemme på partiet.

Les saken her: : Slik stemmer norske forskere

–  Det overrasker meg litt. Når vi ser på praktisk politikk, har Frp på stortinget og i regjeringen hatt en rekordhøy satsing på forskning og utdanning, i motsetning til Arbeiderpartiets hvileskjær i forskningspolitikken, uttalte forskningspolitisk talsperson Bente Thorsen til Forskerforum i april.

Lill Harriet Sandaune (t.v.) er 2. kandidat for Frp i Sør-Trøndelag, mens Bente Thorsen ikke er på gjenvalg.

Men hvorfor skal forskere stemme på Frp? Forskerforum har sendt likelydende spørsmål til partiene. Her er de skriftlige svarene fra Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, som sitter i utdannings- og forskningsskomitéen for Frp på Stortinget.

 

–  Hva mener dere er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?

–  Frp vil dreie finansieringsordningene til universitets- og høyskolesektoren, slik at de i større grad brukes til å styre de høyere utdanningsinstitusjonenes kapasitet, for å styrke de utdanningene arbeidslivet i størst grad etterspør: ingeniører og teknologer. Frp er også klare på at vi vil sørge for økt aktivitet på oljefeltet. Alle Norges naturressurser skal utnyttes best mulig til verdiskaping, og det innebærer at olje skal være et viktig forskningsområde.

 – Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning i kommende stortingsperiode?

– Å få en mer konsentrert satsing på konkret, verdiskapende anvendt forskning. Det skaper potensial for økt produktivitet, innovasjon og nyskapning i næringslivet så vel som i offentlig sektor. Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Vi vil stimulere til et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøene for å oppnå enda mer innovasjon og nyskapning. Skattefunn, brukerstyrt innovasjonsarena og andre incentivordninger skal styrkes.

–  I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag? Hvordan bør fordelingen være?

–  Dette er et komplisert spørsmål. Frp har stor respekt for den enkelte institusjons autonomi, og er i utgangspunktet tilhengere av å øke institusjonenes frihet ved å øke grunnbevilgningene til 80-20. Grunnbevilgningene er viktige både for faglig sterke og uavhengige institusjoner, for akademisk frihet og for trygge ansettelsesforhold. Men samtidig mener vi det er viktig med tydelige krav til resultater og kvalitet fra den enkelte ansatte, og tydelige føringer om at bevilgningene først og fremst skal gå til akademisk virksomhet ved institusjonene. Dette spørsmålet må vi derfor vurdere nøye i dialog med aktørene i akademia.

–  Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?

– Norge bør øke insentivene for innovasjon og nyskapning i teknologitunge virksomheter, da det er her det skapes størst konkrete verdier. Økt forskningsinnsats på teknologitunge områder med stor verdiskaping olje og gass, IKT, farmasi, biotech, offshore, og marin og maritime næringer er viktige velstandsskapere med store vekstmuligheter.

– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Vi politikere har i alle år påtalt dette i budsjettmerknader etc., uten at det har hatt noen effekt. Mye skyldes den vekten vi legger på institusjonenes autonomi, men det er tydelig at vi via finansiering eller andre ting her må finne praktiske løsninger som gir effekt. Våre fromme ønsker er ikke nok. Frp vil ha dialog med miljøene for å finne konkrete løsninger på dette. Økte grunnbevilgninger kan være et tiltak, men dette må i tilfelle balanseres med tydelige krav til kvalitet fra den enkelte ansatte.
– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere evt. bruke for å oppnå det?

– Frp mener vi må ha realistiske ambisjoner. Som et lite land er det begrenset hvor mange områder Norge kan ha verdensledende miljøer. Frp vil prioritere områder der vi har kompetansefortrinn, næringsstrukturelle fortrinn, naturgitte fortrinn eller en kombinasjon av disse, fremfor å bygge opp enda flere miljøer.

–  I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?

– «Fremtiden skapes, den vedtas ikke» er et gammelt Frp-slagord som vi mener fremdeles har stor gyldighet, ikke minst på forskningsområdet. Det er derfor et faremoment i å la staten styre for mye. Men samtidig har politikerne det overordnede ansvaret, og må kunne gi signaler om retning. Frp mener det er viktig å tilrettelegge for studieplasser til yrker med høy verdiskapning. Vi som politikere vil være varsomme med å komme med spådommer om hvilke arbeidsplasser markedet vil ha i fremtiden, men empirien viser at olje og gass, IKT, farmasi, biotech, offshore, og marin/maritime næringer er viktige velstandsskapere med store vekstmuligheter. Frp vil styrke realfagsundervisningen i hele skoleløpet, og prioritere studieplasser innen realfagene.

– Vil dere gå inn for å innføre noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode?

Frp vil innføre skolepenger for utenlandske studenter. Utlendinger skal komme til norske universiteter og høyskoler på grunn av kvalitet, ikke fordi det er gratis.

– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?

– Frp vil blant annet styrke karriererådgivningen på ungdoms- og videregående skole og styrke fagskolesektoren. Det vil føre til at flere velger riktig utdanningsretning. Vi mener også at strengere inntakskrav kan være med på å heve kvaliteten på studiene, og gi mer motiverte studenter. Bygging av flere studentboliger og gode studielånsordninger er også faktorer som kan bidra. I tillegg er det positivt med de institusjonene som oppretter studentombud, og Frp vil oppfordre alle høyskoler, fagskoler og universiteter til å opprette slike.

– Studentundersøkelsen viser at mange studenter aldri har hatt personlig veiledning/ samtale med sin foreleser. En tettere dialog vil kunne bidra til at utdanningen fullføres hurtigere. Frp mener videre at studiestedene bør innkalle studenter som ikke viser progresjon i fag etter f.eks 3-4 år til veiledning/samtale for å få studenten inn på rett spor.

 

Les også: