Publisert 9. mai 2017 kl. 22:35
Høyskolen, som ble stiftet i 1908 som reaksjon på at en omstridt og liberal teolog ble ansatt ved Det teologiske fakultet, har rundt 100 ansatte og utdanner prester, kateketer og diakoner.
I 2016 hadde de akademias høyeste forskningsproduksjon, målt i såkalte publiseringspoeng per faglige årsverk. Det viser tall fra tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskning, som Kunnskapsdepartementet la frem tirsdag.
For eksempel gir en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift mellom ett og tre publiseringspoeng. En monografi gir mellom 5 og 8 poeng. For hvert publiseringspoeng får institusjonen på 25 550 kroner i bevilgninger.
MF sanket inn 2,52 poeng per årsverk. Til sammenligning hadde for eksempel NTNU 1,21 poeng.
De nye tallene viser en vitenskapelig ansatt en av de små private kristne høyskolene i Norge i snitt publiserer i snitt publiserer mer enn en universitetsansatt.
– Opptatt av formidling i teologien
– Jeg tror nok at man i teologien tradisjonelt har vært opptatt av formidling. Det å produsere forskning som er relevant for faggruppen vi jobber mot, går nok inn i en arv der teologien har vært opptatt å av å dele resultater. Dermed er ikke overgangen fra gammel til ny forskningsformidling så stor, sier rektor Frank-Ole Thorsesen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole (tidligere Fjellhaug Misjonshøgskole).
De åtte norske universitetene hadde i fjor i snitt 1,16 publiseringspoeng per årsverk. Syv mindre private høyskoler med kristen forankring eller opphav kunne skilte med 1,53 poeng i snitt. Disse er MF, Høyskolen for ledelse og Teologi, Ansgar Teologiske Høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Diakonova, VID vitenskapelige høgskole og Fjellhaug.
Her ser du hvor mange publiseringspoeng de ansatte ved de alle de private institusjonene i Norge produserer:
Og her er tallene for statlige universiteter og høyskoler:
– Satser tungt
Menighetsfakultetet har gjennom flere år hatt relativt stor produksjon per ansatt, og opplevde en spesielt stor vekst i 2016. Mange ansatte er nå for eksempel tilknyttet et prosjekt som handler om referanser til Jerusalem i nordisk kultur gjennom 1000 år. I fjor publiserte MF-ansatte tre bidrag fra prosjektet i en stor antologi om Jerusalem.
Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge
– Vi satser tungt på å motivere de ansatte til å publisere, ikke bare professorer, men også lektorer og stipendiater. Vi går gjennom hvilke tidsskrifter og publiseringskanaler de kan sende til, og jobber målbevisst for å finne nivå 2-tidsskrifter, sier rektor Vidar L. Haanes, som også er styreleder i Universitets og høgskolerådet.
Han sier også fordi de jobber opp mot mange fagfelt, er det mange mulige tidsskrifter og monografiserier å publisere i.
Private må konkurrere om penger
På Sinsen i Oslo ligger private Fjellhaug Internasjonale skole. Skolen, som i fjor hadde 25 årsverk og en egen avdeling i København, tilbyr studier innen teologi, kristendom, religion, livssyn og etikk. I fjor produserte i snitt hvert faglige årsverk 1,8 publiseringspoeng, som er høyere enn alle universitetene i Norge.
Les også: Stor undersøkelse: Dette mener norske forelesere om studentene sine
Fjellhaug utdanningssenter på Sinsen omfatter to skoler i Oslo tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband, én misjonshøgskole og én bibelskole. Foto: Wikimedia Commons
For eksempel skrev en av dosent en stor faglig biografi om Carl Fredrik Wisløff, en sentral norsk kristen leder på 1900-tallet.
– Vi har nok et sterkt indre driv i personalet. Vi har jevnlige forskersamlinger der det forventes at personalet presenterer prosjekter de jobber med, og får tilbakemeldinger av de andre, forteller rektor Frank-Ole Thoresen.
– Hvor viktig er publiseringspoeng for økonomien?
– I forhold til totalbudsjettet er det ikke veldig viktig. Men private høyskoler må konkurrere om de insentiver som finnes i sektoren. Det er ikke veldig lukrativt å drive små private høyskoler. Sånn sett er det viktig for oss.
Les mer om tilstandsrapporten her:
Kunnskapsministeren kritiserte lav kvinneandel og høy midlertidighet
Her ble fem av seks masterstudenter ikke ferdige i tide
Private har økt publisering
Alt i alt har de private norske høyskolene økt sin publisering de siste årene.
– Det er også nødvendig fordi de private har lavere grunnfinansiering enn de statlige institusjonene. Å jobbe aktivt med publisering blir viktig for å øke bevilgningene, sier MF-rektor Vidar L. Haanes.
Få flere nyheter og kommentarer om høyere utdanning og forskning: Følg Forskerforum på Facebook.
Han tror imidlertid det er tilfeldig at akkurat kristne skoler kommer godt ut.
– Du ser jo også at Handelshøgskolen BI har hatt en stor vekst, sier han.
BI økte publiseringen per faglige årsverk med hele 82,2 prosent fra 2015 til 2016.
– Og Høyskolen Diakonova er rent helsefag, det er ikke noe religion inne i bildet der, sier Haanes.
Blant de statlige institusjonene var det nok en gang de ansatte ved Norges idrettshøgskole som publiserte mest. Med 2,2 publiseringspoeng per ansatt, havnet de øverst for femte år på rad.
Les også:
