Debatt
Dette innlegget ble først publisert i Forskerforums februarnummer 2022.
Forskerforum skal ha ros for å belyse kjønnsperspektiver i filosofi og kvinners bidrag til faget («Filosofi og fordom. Filosof Kjersti Fjørtoft i samtale med Bår Stenvik», Forskerforum nr.1, 2022), men en utilsiktet ironi oppstår når det såkalte «trolley-scenariet», eller sporvognsproblemet, framheves som et «typisk mannlig eksempel». Scenariet ble introdusert av Philippa Foot, i en artikkel hvor hun kritisk vurderer tradisjonelle katolske innvendinger mot abort. Det ble senere videreutviklet, og udødeliggjort, av Judith Jarvis Thomson (som for øvrig, blant mye annet, står bak et av de helt klassiske filosofiske forsvarene for selvbestemt abort). Å omtale dette viden kjente scenariet som «mannlig», er slik sett nettopp et eksempel på usynliggjøring av kvinners bidrag.
Det hadde vært flott om bladet kunne koste på seg en merknad om dette.
Kildehenvisninger:
Foot, Philippa (1967) «The problem of abortion and the doctrine of the double effect» Oxford Review, No. 5.
Thomson, Judith Jarvis (1976) «Killing, letting die, and the trolley problem» The Monist, vol. 59.
Thomson, Judith Jarvis (1985) «The trolley problem» The Yale Law Journal, vol. 94.
Svar fra Bår Stenvik, frilansjournalist i Forskerforum:
Takk til Anders Nes for å gjøre oppmerksom på sporvognsproblemet sin historie. Selv om jeg har skrevet om tankeeksemplet mange ganger, med henvisning til forskningsartikler av nyere dato som benytter det, har jeg aldri dykket ned og sett på opprinnelsen. Jeg trakk det fram som en spontan assosiasjon i samtalen med Fjørtoft, men jeg burde absolutt sjekket eksemplets historie nærmere da jeg skrev fotnoten til intervjuet senere. Her ville bakgrunnen tilført en interessant paradoksal dimensjon, siden jeg tok det for gitt at eksemplet var formulert av menn siden det «hørtes maskulint ut». Fjørtoft kan så klart ikke klandres for at hun godtok det implisitte premisset – at det var et «typisk mannlig» eksempel. I så måte er dette et anekdotisk eksempel på temaets kompleksitet: Det er ikke bare menn som kan gjøre «typisk mannlige ting» – og intervjuet tematiserer også nettopp hva slags framstillingsmåter som har gitt status i akademia, og om de kan være kjønnet.
Les også:
