Statsbudsjettet 2014: Mer til universiteter og høyskoler
LUKK

Statsbudsjettet 2014: Mer til universiteter og høyskoler

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. november 2013 kl. 11:06

Et skritt i riktig retning, men ikke noe taktskifte, mener forskerne om statsbudsjettet. - Et første steg, sier kunnskapsministeren.

statsbudsjettet-2014--mer-til-universiteter-og-h-yskoler


– Vi etterlyser økte grunnbevilgninger til universitetene og høyskolene, blant annet for å sikre forskerne mer tid til forskning og kvalitet i høyere utdanning.

Fakta
<

– Dette budsjettet er bare et første steg, men viser tydelig at denne regjeringen prioriterer kunnskap.

Det sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding ved fremleggelsen av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014. Den nye regjeringen gjør visse endringer for universitets- og høyskolesektoren. Blant annet ønsker regjeringen å øke grunnfinansieringen til universitetene og høyskolene. Det skal gjøres ved å øke den resultatbaserte omfordelingspotten (RBO) med 100 millioner kroner. Det innebærer at institusjonene får mer penger, dersom de oppfyller resultatkravene fra staten i større grad enn konkurrerende institusjoner.

RBO-potten blir dermed økt fra 1,6 milliarder i den rødgrønne regjeringens budsjettforslag til 1,7 milliarder.

Satser på teknologifag

NTNU trekkes spesielt frem i tilleggsproposisjonen. Regjeringen fremhever universitetets internasjonale forskningsmiljøer innen energi- og petroleumsfeltet, og foreslår å bevilge 100 millioner kroner ekstra til oppgradering av kjemiblokker og Varmeteknisk senter.  «Oppgradering av infrastruktur og rehabilitering av bygg og laboratorier vil bidra til at NTNU kan beholde sin posisjon og fortsatt være en attraktiv samarbeidspartner for utenlandske forskningsmiljøer og industri,» skriver regjeringen i budjsettforslaget.

Det foreslås også en utstyrssatsing for ingeniørutdanningen på 50 millioner kroner.

Forskerforbundet svarer på tilleggsproposisjonen med tilfredshet over at budsjettene til universiteter og høyskoler øker gjennom den resultatbaserte omfordelingspotten, men mener det skal mer til å kalle budsjettet et taktskifte.

Etterlyser mer frie midler

På Forskerforbundets forskningspolitiske seminar denne uken kalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen budsjettendringene nettopp for et taktskifte. Forskerforbundets leder Petter Aaslestad vil heller beskrive det som et skritt i riktig retning.

– Vi er fornøyd med at tilleggsbudsjettet øker forskningsinnsatsen, men etterlyser en bredere kunnskapssatsing, sier Petter Aaslestad.

– Dette er et skritt i riktig retning, men det kreves mer før vi kan kalle det et taktskifte, sier han og viser til at økningen i RBO-potten bør kompletteres med frie midler.

– Dette bør skje samtidig som man styrker den frie og uavhengige forskningen. Derfor etterlyser vi økte grunnbevilgninger til universitetene og høyskolene, blant annet for å sikre forskerne mer tid til forskning og kvalitet i høyere utdanning, sier Aaslestad.

Kutter 11 måneder studiestøtte

I tillegg er Forskerforbundet kritisk til at regjeringen avlyser økningen av studiestøtten fra 10 til 11 måneder, som den rødgrønne regjeringen foreslo på tampen av regjeringsperioden. Den blåblå regjeringen finner ikke rom for dette, men øker likevel studiestøtten ved at den månedlige basisstøtten fra Lånekassen økes fra 9 440 kroner i undervisningsåret 2013-14 til 9 785 kroner per måned i undervisningsåret 2014-15. Det innebærer en total økning på 3 450 kroner for ett studieår. Det er et godt stykke unna det rødgrønne forslaget som innebar en økning på 11 200 kroner i året.

– Studiestøtten er viktig for å sikre lik rett til utdanning og avgjørende for studiekvaliteten, sier Aaslestad.

Mer til næringsrettet forskning

Regjeringens budsjettforslag viser også en dreining mot mer næringsrettet forskning. I tilleggsproposisjonen foreslås det at nærings-ph.d.-ordningen skal økes med 50 nye stillinger. Ordningen innebærer at virksomheter finansierer deler kostnadene for en doktorgradskandidat med en utdanningsinstitsjon. Det settes av 7,8 nye millioner kroner til dette i 2014, med en helårseffekt i 2015 på 23,5 millioner kroner.

Regjeringen understreker også behovet for teknologisk forskning for å stimulere næringslivet. Det foreslås derfor å øke tildelingen til langsiktig og grunnleggende forskning innenfor forskningsprogram under Forskningsrådet som retter seg mot bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Fire forskningsprogrammer får en økning på 25 millioner kroner.

Gaveforsterkningsordningen, som skal stimulere til private gaver til forskning, beholdes fra det rødgrønne budsjettforslaget.

Riktig retning

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er godt fornøyd med næringsinnretningen på kunnskapsbudsjettet.

– Regjeringen har lovet et krafttak for kunnskap, og den leverer allerede i tilleggsproposisjonen som ble framlagt i dag, sier kommunikasjonsdirektør i Abelia Hilde Widerøe Wibe.

– Vi har lett med lys og lykte etter noe negativt, men vi har sjelden sett en så tydelig dreining i riktig retning mot mer kunnskap, forskning og innovasjon, sier Wibe, som trekker frem satsingen på de næringsrettede forskningsprogrammene.